Spøk og humor sitter løst inne på øverommet på Fabrikken. Gjengen rundt meg er mildt sagt mangfoldig: en jazztrompetist fra Sør-Afrika, en salsaglad trommis fra Chile, en klassisk fiolinist fra Serbia, tidligere heavy-metal vokalist fra Bulgaria, samt gitarist, perkusjonist og bassist, alle henholdsvis fra Bosnia.
– Nei, han er egentlig fra Hercegovina, sier bandets talsmann Amir Zisko, noe som gjør at alle bandmedlemmene bryter ut i latter nok en gang
Fant hverandre i musikken
Jeg blir nesten smittet av den lettere humoren og har ærlig talt vansker med å holde fasaden. Bandet, eller som de vil helst kalle seg, kollektivet Underdogs International burde vært som skreddersydd for Mangfoldsåret. Tre ulike kontineneter, flere ulike livssyn og røtter, og sist men ikke minst, flere forskjellige musikkstiler. Likevel har de greid å finne hverandre.
– Vi ble forelsket i hverandres spillemåte og innså at vi komplementerte hverandre som musikere. Sammen er vi ikke bare et band, men også svært gode venner som deler på opplevelser i felleskap, sier Zisko.
(Adrian el compañero: varter opp med latinotromming)
Underdogs spiller for det meste balkaninspirert rock. Fem ganger har de spilt på den sterkt alternative scenen på Parkteatret, hvor bandet har fått forholdsvis gode kritikker. Egentlig vil flere av bandets medlemmer si seg veldig uenige i å få merkelappen “balkanmusikk”.
Kulturblanding
Underdogs International startet egentlig opp som et kvartett med bulgarske Elvis og tre andre medlemmer fra Bosnia, Amir, Saso og Boris. Senere ble chilenske Adrian, serbiske Masha og sørafrikaneren Mandla også en del av prosjektet. Adrian på trommer og Mandla på trompet sørger for litt ekstra kulturblanding med henholdsvis latino- og jazzsmak.
Chilenske Adrian legger til at han føler seg som en del av en kunstnerisk familie, hvor alle spiller med hjertet.
– Vi bare endte opp sammen som om det var verdens mest naturlige ting, sier han med et uskyldig blikk.
Lærer av hverandres stilarter
– Vi kom egentlig i gang høsten 2006, og har siden den gang hatt forskjellige gigs her lokalt i Oslo. Men vi har også spilt utenfor landet; en gang holdt vi en mindre veldedighetskonsert i Bosnia for mineskadede unger, forteller Zisko
Sørafrikaneren sier det å være med i Underdogs har lært ham flere ting når det gjelder å være musiker.
– Gjennom kunsten kan folk finne til et møteplass. Når jeg spiller så åpner jeg meg opp som menneske, og for meg er dette helt essensielt.
Adrian sier seg sterkt enig: – Balkanrytmene synes jeg virker veldig interessante. Beaten har veldig mye til felles med salsa og andre latinosjangre, faktisk mere enn jeg trodde før jeg begynte å spille i bandet. Jeg får rett og slett gode vibrasjoner av det hele, sier han.100% anti-turbofolk
– Vi i Underdogs er både ska, balkan, litt jazzrytmer og litt latino, sier Elvis, som er sterkt kritisk til utviklingen som har foregått siden 90-tallet, hvor den kommersielle folkpop-sjangeren har fått dominere hitlistene.
(Elvis og Mandla i full rulle)
Han legger til at Underdogs er og skal aldri bli noe “ompa ompa”-band.
– Selv regner jeg meg selv som fullstendig antiturbofolk, for det er noe av det verste som finnes på jord, og de som holder på med dette er med på å ødelegge alt som heter kunstnerisk integritet, sier Elvis bestemt. Serbiske Masha nikker bekreftende.
(Masha U.D.I spice girl: kammerviolinist som også er glad i å synge)
– Gjør livet rikere
Som tidligere vokalist i et heavy-metal band hjemme i Bulgaria hadde Elvis kanskje den største utfordringen med å tilpasse seg stilmessig.
– Noen ganger når vi satt og øvde lurte jeg på hva i det huleste gjorde jeg her, jeg som var vant til å skrike og skråle! Likevel kan jeg ikke si annet enn at jeg er kjempeglad jeg tok denne utfordringen, kontstaterer han smilende og med høy stemme.
Lærer av hverandre
Når jeg spør alle og enhver hva de ønsker å oppnå med et prosjekt som Underdogs International er hele bandet enige om at vennskap, det å spille og lære av hverandre og ikke minst åpne seg opp for å lære av hverandres ytre forskjeller er det viktigste.
– Når jeg hører på hva Amir, Masha, Elvis og de andre har å komme med så gjør jeg det til noe eget. Jeg spiller tofoldig, først ved å vise hva jeg kan for så å gå videre med hva jeg har lyst til å utforske, understreker Mandla.
Studerer klassisk
Over 180 cm høye kammerviolinist Masha sier hun også lar seg påvirke av de andres sin sound, og at hun som artist har modnet til å finne sitt eget.
– Vanligvis studerer jeg klassisk, som er ganske tungt og krevende. Gjennom å spille i Underdogs har jeg funnet en møteplass hvor jeg virkelig kan nyte musikken.
Zisko legger til slutt:
– For min egen del er det å være musiker noe som beriker, noe som gjør livet verdt å leve, og særlig når det gjelder en gruppe med såpass forskjellige individer som det vi har i bandet vårt.
