- «Min dyriske park» eksotisk utstilling av Eric Langert - 24.03.2003
- Asiatiske kvinnelige samtidskunstere - 22.03.2002
- Indisk-britisk fortellertalent - 21.03.2002
Leseren blir tatt med inn i historien om Pran Nath omtrent i det øyeblikk han unnfanges. I India, tidlig i det forrige århundret. Handlingen males fram gjennom lag av møkk og silke, både bokstavelig talt og i overført betydning. Rase og sosiale spørsmål er hele tida underliggende drivkrefter. Kunzru ville skrive om en hovedperson hvis indre liv ikke er særlig tilgjengelig for ham sjøl. Hovedpersonen Pran Nath er på mange måter en udefinerbar fyr som drives gjennom tid og rom.
Gutten vokser opp i et fornemt indisk hjem, men jages på dør da en av tjenerne avslører at hans lyse hud skyldes en skitten forbindelse og ikke en fornem natur. Moren er død og kan ikke beskytte ham. Plutselig er Pran ingen, verken farget eller hvit, og han har ingen. Bare hans skjønnhet skiller ham fra andre. Unggutten kastes ut i et miserabelt og fornedrende liv som gjør ham til slave for en indisk fyrste, yngling og ufrivillig sexobjekt for en engelsk offiser, og seinere hjelpegutt for en skotsk pastor. En brutal tilfeldighet gir Pran muligheten til å ta en annens identitet og han rømmer til England. En ny tilværelse som engelsk student i Oxford begynner.
Kunzru forteller ikke bare historien om den opportunistiske kameleonen Pran og hans streben etter å fylle personligheten med passende og hensiktsmessige egenskaper. Også en rekke bipersoner gis utfyllende og velsmidde personlige forhistorier. Grepet gjør romanen myldrende og eksotisk. Engelske imperialister, indiske prinser, skotske misjonærer og afrikanske stammefolk trer fram med sine historier. Kunzru bruker et ironisk fortellergrep og latterliggjør sine personer ved å betrakte dem utenfra og samtidig vise hvordan de ser seg selv. Gapet er ofte stort. På den måten gjør han det også vanskelig å føle sympati for mange av skikkelsene. Først når Pran når bunnen av seg selv, på en ekspedisjon i Afrika, blir sympatien med denne karakteren sterk. Prans tragedie, den bunnløse ensomheten som ligger i hans identitetsløshet, i fraværet av tilknytningspunkter, blir tydelig.
Forfatteren har hevdet at å skrive boka var et forsøk på å forstå den indiske siden av seg selv, og dessuten en unnskyldning for å lese masse om og reise til India.
Den uekte har fått glimrende kritikker, og du kan møte Hari Kunzru på Bokbadet, Rockefeller i Oslo i kveld.
