En innvandrerkvinne forteller

Boken hennes har fått mye oppmerksomhet i Frankrike, og er nå oversatt til norsk av John Bjørnebye, og utgis på Kontur forlag. Originaltittelen “Prière a la lune” er oversatt til “Bønn til månen” på norsk. Skildringen av en innvandrerkvinne som er analfabet, er i grove trekk lik hennes egen historie: Kampen for tilværelsen til kvinner som er forlatt av sine menn, mangler utdanning og er analfabeter i et fremmed land. En historie som sjelden blir fortalt.

Martin Berdal er forlagsdirektør for Kontur forlag. – Vi satser på historier som dreier seg om enkeltindivider og som kommer fra små kulturer, og søkte etter historier fra Marokko, sier han.

Elayoubi signerer bøker under den norske lanseringen nylig.

Fra vaskehjelp til forfatter
Fatima Elayoubi er på snarvisitt i Norge for å promotere boken. Hennes budskap er å ikke gi opp. Hun anbefaler alle å bruke vennlighet og sunn fornuft for å nå sine mål, noe hun lærte fra sitt land.
Hun beskriver seg selv som feminist, men understreker at hun ikke har noe i mot menn. Elayoubi er dessuten en muslimsk kvinne som er stolt av sin kultur.

Hun flyttet til Frankrike, hvor hun lærte og skrive og snakke fransk. Hun jobbet med å vaske for andre, men skrev bok etter at kroppen ikke fungerte lenger. Elayoubi ser seg selv først og fremst som mor, og omsorgen for barna har inspirert henne til å arbeide jevnt og trutt. Hun lærte fransk ved å satte sammen ord i begynnelsen, noen fra skilter og plakater. Fordi hun gjerne ville gi noe verdifullt til barna og for å gi noe tilbake til samfunnet, begynte hun å skrive: Mennesker som har små jobber også kan gjøre noe stort.

Europeisk glemsel
En av de fremmøtte hevder at man i Europa har glemt at det fortsatt finnes klasser.

– Min mor var vaskehjelp, hun kunne sikkert kommunisert ypperlig med forfatteren, fordi de har samme bakgrunn. Forskjellen mellom en marokkaner og en nordmann er kanskje ikke så stor, men forskjellen mellom overklasse og arbeiderklasse er større, sier han.

– En kvinne er en kvinne. I dagens samfunn er folk opptatt av materielle ting, jeg er mer opptatt av følelsene for barna. Jeg er ikke mot rikdom. Det dreier seg om forskjellige måter å leve på, sier Elayoubi.

Positiv utvikling
Skriveprosessen hennes kom i stand ved at hun først ble syk. Over lengre tid gikk hun til samme lege. Han greide å lokke frem følelsene hennes, som var et viktig skritt på veien. Da hun var liten kastet hun det hun hadde skrevet, men da hun ble eldre beholdt hun det. Elayoubi har skrevet på arabisk, men fortalte på fransk til legen. Slik tok historien bak boka også etter hvert form.

Men Elayoubi selv er vel så opptatt av å snakke om barna:

– Jeg er stolt av barna mine. En datter jobber med barn på et sosialkontor, en annen jobber med kommunikasjon, sier hun.