Noen vil for eksempel hevde at det ikke er så alvorlig om enkelte innvandrermenn nekter sine koner å gå på norskkurs, for det er nå engang slik i enkelte kulturer at kvinner ikke skal delta på lik linje med menn i det offentlige liv.
Eller også vil de unnskylde innvandrere som er selvstendig næringsdrivende men unnlater å sende inn regnskap med at skjemaveldet er særnorsk og ikke en del av deres kultur.
Resultatet av en slik, utvilsomt velmenende tankegang, kan være en moralsk umyndiggjøring av innvandrere; enkelte har til og med kalt det “omvendt rasisme”. Ved å hevde at innvandrere ikke kan avkreves de samme moralske standarder som oss selv, utdefinerer man dem i praksis fra vårt moralske univers.
Dermed blir det umulig å diskutere moral med dem; man “forstår dem ihjel”, synes synd på dem, og styrker i praksis muren mellom “oss” og “dem”. Den nigeriansk-britiske kritikeren og redaktøren Adewala Maja-Pierce (personlig kommunikasjon) går således kraftig i rette med “multikulturalismen” innen kunsten, som han anser som et middel til å forsvare det kunstnerisk middelmådige og intellektuelt slappe.
