Utlendingsloven gir asylsøkere som har en velgbegrunnet frykt for forfølgelse i hjemlandet, rett til asyl (flyktningstatus) i Norge.
Forfølgelsen må ha sin årsak i asylsøkerens rase, religion, nasjonalitet, medelmskap i en spesiell sosial gruppe eller politiske oppfatning. Videre må frykten for forfølgelse være årsaken til at vedkommende ikke vil vende tilbake til sitt hjemland der myndighetene ikke kan eller vil beskytte ham eller henne mot forfølgelse.
Utlendingslovens definisjon av hvem som er flyktning, bygger direkte på Flyktningkonvensjonens definisjon.
Kollektiv beskyttelse
Midlertidig oppholdstillatelse kan innvilges personer i en massefluktsituasjon på kollektivt grunnlag, det vil si etter en gruppevurdering. I slike tilfeller stilles eventuelle asylsøknader i bero i inntil tre år. Midlertidig kollektiv beskyttelse danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse de første fire årene.
Midlertidig kollektiv beskyttelse har blitt benyttet to ganger i Norge, for flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo. Flyktninger som får kollektiv beskyttelse, forutsettes å reise hjem når den kollektive beskyttelsen oppheves. De som ikke ønsker å vende tilbake til sine hjemland må søke asyl.
Midlertidig opphold
Midlertidige oppholds- og arbeidstillatelser kan også gis etter individuell behandling av asylsøknader. Denne typen tillatelser gis til asylsøkere som får avslag på sine søknader, men som av praktiske årsaker ikke kan returneres til hjemlandet. Tillatelsene kan gis for seks måneder eller et år av gangen, og danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse.
Opphold på humanitært grunnlag
Mens asyl gis til asylsøkere som med rette frykter individuell forfølgelse, gis opphold på humanitært grunnlag der mer generelle forhold i hjemlandet gjør det farlig for søkeren å vende hjem. UDI vurderer da om søkeren trenger beskyttelse på grunn av flyktninglignende årsaker, f eks krig, borgerkrig eller borgerkrigslignende tilstander. I tillegg kan søkere få opphold på humanitært grunnlag dersom andre sterke menneskelige hensyn taler for det. Eksempler på sterke menneskelige hensyn kan være alvorlig sykdom, handikap eller sterk tilknytning til Norge.
Flyktning
Verdenskrigene og de lokale krigene og konfliktene etter 2. verdenskrig har ført til at mange millioner mennesker har blitt tvunget til å flykte. De senere årene har også økologiske katastrofer som tørke og flom ført til nye flyktningestrømmer. I dag er det minst 14 millioner flyktninger i verden, halvparten barn. Sovjets invasjon i Afghanistan 1979 tvang 5 million afghanere til å flykte.
Krig og sult på Afrikas Horn har også ført til store flyktningegrupper. Samtidig med veksten i flyktningeproblemet, har de rike nasjonene strammet inn sine vilkår for å ta imot flyktninger. Krigen i det tidl. Jugoslavia har ført til det største flyktningeproblem i Europa siden 2. verdenskrig.
