Nye prevensjonsmidler og bedre sosiale og økonomiske forhold for ugifte mødre, i tillegg til at det ble mer sosialt akseptert å være enslig forsørger, har etter den tid redusert antall barn i Norge som er tilgjengelig for adopsjon. Forandringene har kommet gradvis, med et klart skille på midten av 1980-tallet.