Når de politiske partiene som styrer landet enes om statsbudsjettet, lønner det seg å være våken. Ikke minst gjelder dette hva den enkelte skal betale i renter i løpet av budsjettåret 2019.

Regjeringspartiene ble enige med KrF om statsbudsjettet for 2019 på tampen av 2018. Og selv om budsjettet er et “forslag”, innebærer enigheten mellom de fire borgerlige partiene at det legges til grunn for statsbudsjettet.

Spørsmålet blir hva dette betyr for oss skattebetalere? Her er noen av de viktigste endringene.

Renter på lån mindre lønnsomme

Det blir stadig mindre lønnsomt å ha gjeld. Grunnen er at rentefradraget tar utgangspunkt i den alminnelige skattesatsen. Forbrukslånportalen forbrukslån.no har tidligere skrevet om hvordan lavere rentefradrag vil påvirke lånekostnadene. Sagt på en annen måte må norske lånekunder finne seg i at gjeldsrenter ikke reduserer skatten like mye som tidligere.

Reduksjonen i rentefradraget er relativt beskjeden, men vil fortsatt gi utslag for kunder som sitter med lån. Særlig de husholdninger som har høye forbrukslån vil legge merke til justeringen. Samboere bør også sørge for at lånefradraget fordeles på riktig måte.

Her er et eksempel som illustrerer hvilke utslag det gir på budsjettet til en nordmann med høy forbruksgjeld. Utgangspunktet er et lån uten sikkerhet på 400.000 kroner med en effektiv rente på 15%. Da betaler man til sammen 60.000,- i gjeldsrenter i løpet av året (ikke justert for reduksjonen i terminbeløpet):

• Fradrag i 2018: 13.800,-

• Fradrag i 2019: 13.200,-

Forskjellen er ikke veldig stor. Men får vi en situasjon hvor styringsrenten fortsetter å krype oppover, vil det reduserte fradraget kunne gjøre betydelige innhugg i låntakers budsjett.

Lavere skatt på alminnelig inntekt

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres for 2019 og beveger seg ett prosentpoeng nedover, til 22 prosent. Men så kommer trinnskatten, som økes på alle trinn.

Trinnskatten ble innført i 2016 som en erstatning for toppskatten. Trinnskatten er en progressiv bruttoskatt som ikke berøres av fradrag. Dette er endringene for 2019 (merk: på inntekter inntil 174.500 er det ikke trinnskatt)

• Trinn 1 (gjelder fra 174.500,- i inntekt) – Fra 1,4 til 1,9 prosent

• Trinn 2 (gjelder fra 245.650,- i inntekt) – Fra 3,3 til 4,2 prosent

• Trinn 3 (gjelder fra 617.500,- i inntekt) – Fra 12,4 til 13,2 prosent

• Trinn 4 (gjelder fra 964.800,- i inntekt) – Fra 15,4 til 16,2 prosent

Ifølge regjeringen vil endringene i satsen på alminnelig inntekt og trinnskatten føre til at marginalskatten blir redusert med 0,1 til 0,2 prosentpoeng for folk flest.

Fondshullet lukkes

Alle med fondskonto vil merke en endring. Frem til 2019 fulgte satsen for slike investeringskontoer satsen for skatt på alminnelig inntekt. Dermed kunne man ta ut penger fra fondskontoer til en rentesats på 23 prosent. I 2019 er den nye satsen justert opp til 31,68 prosent.

Årsaken er at myndighetene vil at samme type investeringer skal beskattes likt. Dermed spiller det ingen rolle lenger om man plasserer pengene i aksjefond, aksjesparekonto eller fondskonto.

Lavere skatt for utleiere

Mange har skaffet seg en eller flere boliger for utleie. Disse kan glede seg over en liten nedgang i skatten de skal betale på leieinntektene. Også denne skattesatsen følger alminnelig skattesats. Dermed reduseres skatten med ett prosentpoeng, fra 23 til 22 prosent. Tjener man 100.000,- på utleie, skal man betale en tusenlapp mindre i skatt.

Den samme prosentvise reduksjonen gjelder også for alle som må skatte av boligsalg. Også her går satsen ned fra 23 til 22 prosent.

Personalrabatter beskattes

Fra 2019 skal personalrabatter som overstiger 7.000 kroner beskattes. Dette kan, for eksempel, være varekjøp til innkjøpspris, gratisbilletter og andre frynsegoder. Arbeidsgiverne får ansvaret med å trekke forskuddsskatt på beløpet. I tillegg må de også betale arbeidsgiveravgift.

Gaver gir mer fradrag

Gavmilde mennesker har lenge hatt en skattefordel på grunn av pengegavene de gir bort. I 2018 kunne man føre opp gaver for 40.000 kroner som fradrag på skatten. Forutsetningen var at gavene ble gitt til en eller annen frivillig organisasjon.

I 2019 kan man gi enda litt mer og få fradrag for det. Fradragssatsen slike pengegaver gir økes til 50.000 kroner.

Økt fradrag for selvstendig næringsdrivende

Godt over 300.000 personer henter deler eller all inntekt fra en tilværelse som selvstendig næringsdrivende. For disse inneholder skatteendringene en god nyhet for 2019. Nå kan de sette av 7 prosent av beregnet inntekt til pensjonssparing og få fradrag for det. Tidligere var satsen på 6 prosent.

Eksempel på kostnad ved å låne penger uten sikkerhet: Lånebeløp: 75.000 kr, 5 års nedbetalingstid, eff.rente 16,06%, Kostnader: 32.048 kr. Totalt å betale tilbake: 107.048 kroner.