- Kunsten å skrive Bollywood manuskript - 16.04.2006
- Nye stjerner på Bollywoods himmel - 16.04.2006
- Trening i reneste Bambaiya ishtyle - 15.04.2006
Hvor langt kan en gå med satire og komedie uten å såre religiøse føleser?
For noen uker siden var filmen mange snakket om ”Jo Bole So Nihaal”. I følge reklamen var dette den beste action komedie filmen som var blitt laget på lenge. Sunny Deol ga intervjuer om denne rollen han aldri hadde gjort før.
Men så gikk sikh organisasjonene Shiromani Gurudwara Prabandhak Committee (SGPC) og det politiske partiet Shiromani Akali Dal ut og sa at filmen var sårende for sikher. Dette var et hellig rop som man bare skulle bruke under bønn eller i krigssammenheng. Lederen for SGPC Bibi Jagjit Kaur mente tittelen (som er en del av en bønn og betyr “ velsignet er den som sier Guds navn” ) kunne få folk til å tenke at dette var en religiøs film. Hun mente at Gurbani, vers fra sikhenes hellige skrift Guru Granth Sahib, ikke var vist på riktig måte. Det at filmen viste Deol med turban sammen med en lettkledt Bollywood skuespillerinne var heller ikke bra.
Akal Takht, hovedsete for sikhene, og filmindustriens sensurkomite klarerte filmen, men til film produsentens skrekk sa SGPC at filmen ikke burde vises. Ta ut det hellige ropet fra filmen og sangene, sa de. De pustet lettet ut da en domstol i Punjab tillot visning likevel. Hva med sitatene fra hellige tekster sa sikhene, halvnakne kvinner som løper etter den sikhe helten, scener da folk går inn i gurdwaraer uten å dekke hodet? Fjern filmen. Og filmen ble fjernet fra Punjab og Haryanas kinosaler.
Så eksploderte to bomber den 22. mai i Delhis kinosaler der et menneske ble drept og over femti skadet. Det er en stund siden vi har vært utsatt for slik terror i Delhi, bomber i busser, på tog, teater og jernbanestasjoner. Vi var blitt lurt til å tenke at det var forholdsvis fredelig i byen. Så bombene kom som et sjokk på de fleste av oss som skulle se filmer den helgen. Ingen sikh gruppe tok ansvaret for bombene og sikhenes religiøse ledere tok avstand fra bombeangrepet, og mente dette var noen som utnyttet den spente situasjonen.
SGPC kom med andre påbud som kan ha store konsekvenser for filmindustrien. De mener at bare amritdhari sikher – de som er blitt døpt – kan spille sikher i filmer. De vil ikke tillate bruken av Gurbani, sikhenes hellige skrifter. Sikher i hindi filmer må ikke drikke alkohol eller gjøre kriminelle handlinger. Alle filmer som har noe med sikhenes liv å gjøre må bli klarert av SGPC før de sendes ut. De ville også ha en fem medlems gruppe som representerte sikhene i den nasjonale sensurkomiteen for filmer, slik at sikhene ikke ble misrepresentert i framtiden.
Til tross for dette har ikke SGPC bedt sikher om å boikotte filmen ”Jo Bole So Nihaal”. Kanskje fordi de er redde for å støte bort en ung generasjon sikher fra det religiøse lederskapet.
Kunne sensurkomiteen for hindi filmer ha gjort noe for å unngå denne konflikten? Skuespiller og politiker Raj Babbar mener at komiteen aldri skulle ha tillatt filmprodusentene å gi filmen et religiøst navn. – Dersom mennesker som er følsomme overfor forskjellige kulturer er representert i komiteen vil dette løse problemet, sier Babbar.
– I et flerkulturellt land må man være meget forsiktig og forsikre seg o m at ingens følelser er såret, sier han.
