Aeropuerto Arturo Merino Benitez. Flyplassen som er inngangsport for alle reisende til Chile, oppkalt etter et av landets flygepioneerer. Grei behandling, moderne og kort ventetid. Se opp for lommetyver og såkalte taxisjåfører som reklamerer for billige turer, som regel koster de mer enn de offisielle taxi selskapene og flybussen.
Bernardo O`higgins. Navnet er like gammelt som landets historie. Frigjøreren minnes overalt: hovedgaten i Santiago er oppkalt etter ham, samt hundrevis av gater, plasser og skoler i tillegg til den største parken i byen er oppkalt etter ham. ”El libertador”, som han kalles, ble stadig mer upopulær etter hvert som han forvandlet seg fra krigshelt til å bli Chiles første diktator. Han ble avsatt og sendt i eksil til Peru i 1821.
Cerro. På norsk betyr ordet topp eller berg. Midt i Santiago finner man to av dem: Cerro Santa Lucia og Cerro San Cristobal. Sistnevnte har en kabelbane som gir en vakker utsikt over hele byen. Etter hvert som man kjører østover til de mer velstående områder og nærmere fjellene blir ”cerroene” stadig flere.
Direccion- adressehenvisning. For en førstegangsbesøkende anbefales kun å kjøre i sentrum. Merking av gater er stort sett avhengig av hvor rik eller fattig kommunen er. I Santiagos perifere kommuner, som oftest hører inn under sistnevnte kategori, er det så å si ikke gatenavn å se. Her er det ikke anbefalt å kjøre til, uansett tidspunkt eller grunn.
Estadio Nacional. Her ble VM-finalen i fotball spilt i 1962, og chilenerne er stolte over storanlegget som har brakt med seg like mange gode som triste minner, både i og utenfor fotballsammenheng. Stadionet kan ta opptil 65 000 tilskuere.
Finca-landstykke. Lykken til mange Santiagoboere er å slippe byens forurensede luft. Om ikke ønskelig med et lite hus for weekenden, så opplever byggefirmaene en boom hva angår borettslagsbygging i ”renluftsområdene” nær fjellene.
Gateselgere, gatepredikanter, gateakrobater, osv. Santiagos uformelle økonomi finnes i asfalten. En tøff hverdag for de som jobber i sommerens hete og vinterkulden.
Huechuraba (utt. oetsjoraba). Kontrastenes sted, hvor skurene sør for ringveien kolliderer utseendemessig med de supermoderne kontorlokalene i ”bedriftsbyen” på nordsiden av ringveien. Her ligger flere titalls hovedkvarterer for chilenske og utenlandske selskaper.
Iago, eller Jakob. Galisisk helgen som Santiago er oppkalt etter.
Jaktmuligheter. For de som er ute etter å ha det gøy, så har byen masse å tilby. Særlig anbefales (for de som har rikelig med penger) barene og pubene i tipp-topp kvarterene Vitacura og Las Condes.
Kolonibyen. Det gamle Santiago er fortsatt levende og selv om utstrekningen ikke er større enn noen kvartaler, er det uansett mye å se. Her ligger bl.a. San Francisco- og Veracruz- kirkene, Tollbygningen (som også huset nasjonalkongressen frem til 1973), Plaza de Armas (hvor katedralen ligger) og det gamle markedet i Mapocho, hvor det ennå selges og kjøpes.
Los Graneros del Alba. Like ved Dominicos-kirken i Santiagos østkant ligger ”håndverkerlandsbyen”. For de interesserte i latinamerikansk og pre-kolombiansk kunst er dette trolig et av høydepunktene i et Santiangobesøk. Høy turistfaktor og som følgende av det, stive priser (selv etter europeisk målestokk), men mye fint og god håndverk å se på.
Museer. Santiago har mange tilbud for de som ønsker å gå på museum, særlig ettertraktet er Bellas Artes, museum for de fine kunstarter. Byen har også flere avantgarde, samt samtidskunstmuseer, som har hyppige utstillinger.
Nikk med hodet (for ja) eller vift med pekefingeren (for nei). Kan man ikke språket er dette kanskje beste måten å kommunisere på. Engelskkunnskapene til chilenere er fortsatt en mangelvare, selv i det globaliserte Chile.
Organisert trafikk, i stor grad fortsatt en ikke mulig i Santiagos gater. Landet har 12 millioner innbyggere til sammen, og halvparten bor i byen.
Parque Forestal- byens grønne lunge midt i all smogen som gjør at luftkvaliteten stiger noen hakk opp. Stedet er en offentlig eiendom som omfatter de små skogparkområdene nord for sentrum. En oase og en avstikker fra forurensingen.
Quinta Normal. En av byens mange grønne lunger, en stor park (quinta på spansk betyr fem kvartaler) midt i et av de tøffeste strøkene i Santiago. Har bl.a. en stor lagune og en fotballbane. Quinta Normal er egentlig mest kjent for de historiske bygningene fra 1800-tallet, som ble omgjort til skoler, barnehjem og museer etter hvert som Santiago vokste fra en liten koloniby til hovedstadsmetropol.
Recuerdos-minner. Overalt er det statuer, gatenavn, palasser og andre landemerker som skal minne om Chiles ærerike fortid og fedrelandets bragder. Plaza Los Heroes (Heltenes torg) og Plaza de la Constitucion ved siden av presidentpalasset La Moneda anbefales å se på. Vanligvis er dette forbeholdt nasjonalhelter, slik som tidligere store presidenter som man minnes med glede, eller forfatterikoner som Gabriela Mistral eller Pablo Neruda.
Santo-helgen. Tross globalismen og sekularismen er Chile fortsatt i høy grad et religiøst land. Katolisismen ble innført av kolonistene med sverd, og rundt 70 % av Chiles befolkning regner seg selv som mer eller mindre praktiserende kristne. Katolisismens kulturarv har etterlatt seg mange vakre kirker i Santiago og katedralen som ligger ved Plaza de Armas (Våpentorget) er kanskje den vakreste av alle. Nåværende utgave er fra 1748, gjenoppbygd etter et jordskjelv som ødela den opprinnelige kirken fra 1500-tallet. Helgedyrkningen er fortsatt gjeldende. Mange chilenere, uansett hvor religiøse eller ikke de skulle være, har en personlig helgen eller skytshelgen som man ber til. Kirkelige prosesjoner og folkefester i de små landsbyene i omegn bør være av interesse for besøkende utlendinger, særlig i jule- eller påsketider.
Trago. Det spanske slangordet for drikke, noe som man bør begynne med allerede ved ankomst. Under denne kategorien faller vin, øl, sprit osv. Prisene er som regel godt under det vi er vant med her i Norge.
Undergrunnstrafikk. Siden 70-tallet har metroen vært et fast innslag i Chiles hovedstad, som et ledd i å avlaste buss- og biltrafikken i gatene. Svært komfortabel og kjapp reisemåte. Turister bør helst ta linje 5, som er den eneste som går over bakken. da kan du så vidt få se noen av byens landemerker.
Vingårdene som ligger i Santiago og omegn er et kapittel for seg selv. Nærmest ligger Viña Cousiño Macul, som er blant de som eksporterer mest til USA og Europa. Hyggelige priser (for turist å være) og guidet tur. Engelskspråklige bør ha med egen tolk hvis de skal reise hit.
Www. Har man hjemlengsel og trenger å sende e-post til familie eller venner, så er det slettes ingen problem i Santiago. Chile er blant landene med best nettdekning i hele Sør-Amerika. I hele Santiago, selv i de mer grumsete strøk, kan man finne ”cibercafe” skiltene.
X-faktoren som man lengter i en konsert kan man og finne her. Skal man se en verdensartist, går man gjerne til Estadio Nacional eller til Estadio Chile i den fattige vestkanten (opprinnelig en basket og boksearena). Hvis man liker det alternative, så er kunstnerstrøket Bellavista å anbefale. Her finnes mange caféer og barer med små konsertlokaler.
Yrende folkeliv og hard ordbruk. Vi er inne i en ”picada”, de små folkelige restaurantene. Her serveres, med få unntak, kun innenlandske retter som cazuela som chilensk kjøttgryte, empanandas og skinke i brød. Vin konsumeres i stort omfang, og stemningen kan ofte endres deretter. ”Picadaen” er en slags bastion for det ekte chilenske, hvor det alltid spilles folkemusikk og menn får lov til å være machomenn. Om det hele ender med slåsskamp, så kan man tilgi hverandre kvelden etter over et glass vin. ”Picadaen” er mer provinsiell, selv om besøkende kan finne mange av dem i Santiagos bykjerne.
Zzz… Sove. Santiago har masse hoteller i alle prisklasser og for alle typer smak. I sentrum ligger kanskje den mest kjente, Hotell Carreras, som alltid har vært byens stolthet. Av de fine og mer luksuriøse anbefales Santiago Hyatt Regency på den finere østkanten, men vær forberedt på å punge ut en del penger.
Ærverdighet og stil. Presidentpalasset La Moneda har alt hva et statsoverhode kan ønske seg. Bygd i napolitansk stil i 1850, var det opprinnelig sete for myntlaging, derav navnet ”Myntpalasset”. Fram til 60-tallet bodde presidentene i palasset, noe som ikke er tilfelle i dag. Nå huser palasset kun kontorer. På baksiden er den offisielle entreen, og ikke frontpartiet som er synlig fra Alameda`en. Under militærkuppet i september 1973 fikk palasset store skader, og eks diktatoren Pinochet valgte å la den stå ubrukt i årevis. I 2000 ble palasset malt helhvitt og i de siste årene har det gjennomgått flere restaureringer.
Ør. Varme og smog er ingen heldig kombinasjon, for her er det viktig å spare på kreftene og drikke mye vann for å holde halsen fuktig. I vintermånedene er smogen likevel på sitt verste, når de kalde luftmassene og skyene holder den nede over byen.
Årsak og virkning. Chile er anerkjent for en av de klart bedre utdanningssystemene i Latin-Amerika. For utvekslingsstudenten har Santiago et variert og godt universitetsnett å tilby. Hoveduniversitetene, altså de med mest prestisje, finns her. Bl.a. den godt anerkjente Universidad de Chile (statlig) og Universidad Catolica, som får støtte via Vatikanets statskasse. Kun de som har best karakterer, eller for ”La Catolicas” sin del mest velstående foreldre, får trø sine føtter inn på campusen. Begge er solide samfunnsinstitusjoner, med egne TV-kanaler og fotballag. Verdiforankring ligger henholdsvis i liberalistisk sekularisme og konservativ katolisisme, en rivalitet som har fulgt med i årevis.
