Enoch Mankayi Sontonga er dikteren. Han var født i Xhosa-nasjonen i 1873 (død 1905). På 1890-tallet var Sontonga lærer på en av Metodistkirkens misjonsskoler i Kliptown som på den tiden ble betraktet som en forstad til Johannesburg. I dag er denne bydelen mest kjent for å være en del av townshippet Soweto. Kliptown er også stedet der grunnlaget for dagens sørafrikanske grunnlov ble lagt da Frihetscharteret ble vedtatt her av en folkekongress i 1955.
Sontonga var kjent for å ha en særegen gave når det gjaldt musikk og sangtekster. Han komponerte til stadighet småstykker for å underholde og instruere elevene sine. Han skrev for hånd og samlet notearkene i en skrivebok i håp om at musikken hans en gang skulle bli publisert. Men noen ganger lånte han ut originalene sine og nesten alle spor etter verkene hans er forsvunnet.
Uroppførelse i 1899
Det vi vet utover enhver tvil er at Enoch Mankayi Sontonga skrev første vers og refrenget til Nkosi Sikelel’ iAfrika i 1897. Hans eget folk mottok sangen med begeistring. “Uroppførelsen” fant sted i 1899 da metodistpresten M. Boweni ble ordinert. Han er angivelig den første av folkeslaget Shanganene som ble ordinert til prest. Ordinasjonen gjorde Sontongas salme kjent og populær på afrikanernes skoler.
J. L. Dube, som senere ble den første lederen i African National Congress (ANC), bidro sterkt til å gjøre salmen populær blant zuluene gjennom Ohlange Zulu Choir som representerte den videregående skolen som Dube grunnla. Koret besøkte Johannesburg-området og reiste rundt i det øvrige Sør Afrika og brukte salmen til å samle inn penger til skoledriften.
Sontongas opprinnelige salme besto bare av et vers og refrenget. De syv øvrige versene ble skrevet av den berømte Xhosa-poeten Samuel E. Mqhayi (1874 – 1945). Denne dikteren gjorde et uutslettelig inntrykk på den senere president Nelson Mandela, da Mandela hørte poeten tale som skoleelev. Det var skjellsettende å høre hvordan Mqhayi forkastet “de falske gudene til den hvite mann” og hvordan han hevdet at det svarte Afrika skulle reise seg og kvitte seg med den hvite manns lære.
Likevel skrev han altså en salmetekst til Guds ære og Afrikas velsignelse. Kanskje så han ingen motsetning? Afrikansk tradisjonell religion er monoteistisk. Det finnes bare en Gud.
Bantu-folkenes
nasjonalsang
Den samlede salmen ble første gang trykt i Xhosa-nasjonens presbyterianske salmebok i 1929 og allerede i 1934 var salmen en del av afrikanernes kulturelle bevissthet. Samme år skrev for eksempel Mr. D. D. Mabavu ved Fort Hare University (det eneste universitetet i landet som tok i mot svarte studenter) at salmen allerede måtte kunne kalles for Bantu-folkenes nasjonalsang. Bantu er fellesnavnet på de folkeslagene som kom nordfra og erobret det sørlige Afrika flere hundre år før hvite europeere satte sin fot i området. De slo seg jo som kjent ned for godt fra 1652 av.
Nkosi Sikelel’ iAfrika er en sang om håp, en bønn født av lidelse, smerte. Alle disse følelsene uttrykkes når afrikanerne selv synger den. I 1925 vedtok ANC å gjøre salmen til “sin” nasjonalsang. Salmen både innledet og avsluttet Kongressens møter. Den ble brukt allerede på stiftelsesmøtet for det som den gangen het The South African Native National Congress (senere ANC) og sunget etter avslutningsbønnen.
Forsoningens ånd
Sangen ble oversatt til andre afrikanske språk og er i dag nasjonalsangen både i Tanzania og i Zambia og den synges mye i land som Zimbabwe og Namibia. I 1994 ble sangen en del av Sør Afrikas nasjonalsang. Sør Afrika inkorporerte nemlig en del av den afrikaans- og engelskspråklige nasjonalsangen i den nye og samlende nasjonale hymnen, i fredens og forsoningsprosessens ånd. Derfor begynner dagens sørafrikanske nasjonalsang med Nkosi Siekelel’ iAfrika med to vers sunget på henholdsvis Xhosa og Sesotho. Deretter følger to vers fra apartheidregimets nasjonalsang fra 1936, ett på afrikansk og ett på engelsk. Alt for å unngå at hvite skulle føle seg ekskludert.
I dag er Enoch Sontongas grav blitt gjort til et nasjonalt monument. Sontonga ligger gravlagt på Bramfontein Kirkegård i Johannesburg. Han døde 18. april 1905.
Karakteristisk nok var Sontonga innført i kirkegårdsregisteret under sitt “hvite” navn Enoch og apartheidmyndighetene hadde gjort sitt beste for å utslette alle sport etter graven. Men i 1996 kunne et monument som hedrer denne poeten og salmedikteren innvies av daværende president Nelson Mandela.
En direkte oversettelse til engelsk av første vers lyder som følger:
God bless Africa
Lift her horn on high
Hear our prayers, God bless us who are your people
God gave us our Nation, end wars and strife
God save our Nation
South Africa, South Africa
Ringing out from our blue heavens
From our deep seas breaking round
Over everlasting mountains where the echoing crags resound
