– Et sterkere innslag av islam i den irakiske lovgivningen vil medføre et betydelig tilbakeslag for kvinners rettigheter i Irak, mener det norske Råd for Kurdernes Rettigheter (RKR).
Grunnlovsforslaget definerer videre Irak som føderal stat, og slår fast at Irak skal være “republikansk, parlamentarisk, demokratisk og føderal”.
Både sjia- og sunni- muslimene går inn for at sharialoven skal være hovedkilden i irakisk grunnlov, kurderne har så langt fått støtte fra USA for et krav om at islam skal være en av flere rettskilder.
Amerikanerne har uventet endret holding, og ser nå en mulighet til å presse frem en viktig konsesjon fra kurdisk side for å nå enighet innen tidsfristens utløp som igjen er utsatt til torsdag 25. august.
I følge Assosiated Press utsettes kurdiske forhandlere for press fra USA om å akseptere islam som hovedkilden til den irakiske lovgivningen i de pågående forhandlingene om ny konstitusjon i Irak.
I følge Råd for Kurdernes Rettigheter i Norge vil grunnloven svekke kvinnenes rettigheter:
– Når det gjelder rettslig likestilling, og arveoppgjør har irakiske kvinner samme rettigheter som menn. Dersom sharia loven etableres som rettskilde vil en kvinnes vitnesbyrd i en rettssak bare telle halvparten av en manns, en kvinner vil kun ha rett til halvparten så stor arv som en mann, og kvinner vil ikke ha mulighet til å ta initiativ til skilsmisse, skriver organisasjonen i en pressemelding.
– Kvinner utgjør en særdeles utsatt gruppe både i de kurdiske områdene og i hele Irak, og det er svært alvorlig for menneskerettighetsutviklingen i Irak at amerikanerne er villige til å ofre kvinners rettigheter for å oppnå enighet om konstitusjonen.
Kan bli borgerkrig
– Hvis man ikke blir enige om en grunnlov betyr det i virkeligheten punktum finale for den politiske prosessen i Irak, sier utenrikspolitisk ekspert.
– Mye tyder på at det vi ser nå er forspillet til en borgerkrig i Irak. Det kan ende med at kurderne trekker seg ut for godt, sier forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Henrik Thune, til TV 2 Nettavisen.
– For USA er dette dramatisk. Den politiske prosessen den eneste reelle uttrekkingsstrategien amerikanerne har. Hvis det ikke blir innført en grunnlov vil Bush måtte revurdere sin Irak-politikk fullstendig, sier Thune.
Den nye fristen for å få grunnloven klar til godkjenning i nasjonalforsamlingen er satt til 25. august. Men selv om den skulle bli godkjent må den også få tilslutning i en folkeavstemming 15. oktober. Alle de tre store folkegruppene i Irak har vetorett i denne avstemmingen, både kurderne, shiaene og sunnimuslimene.
– Dette betyr at det i praksis kan bli veldig vanskelig å få grunnloven innført, sier Thune.
