Eksemplene er mange på at unge ugifte menn og kvinner fra land i sør nektes turistvisum til Norge, enda det ligger gode garantier for turistoppholdet deres i Norge. Finnes det en overbevisende logikk bak avslagene, eller er dette et eksempel på rasistisk innvandringspolitikk?
Søsteren til en pakistansk venninne fikk ikke turistvisum for å besøke sin søster. En ung vietnamesisk jente fikk avslag på turistvisum for å besøke norske familievenner tiltross for at reise og opphold var garantert. En familie i Stavanger fikk ikke besøk av en 16 årig jente fra en egyptisk familieforbindelse grunnet sen saksbehandling. Ingen av disse hadde planer om å flytte til Norge eller oppholde seg i Norge utover visumtillatelsen. Eneste indikasjon norske myndigheter viste til var et stort innvandringspotensiale fra Pakistan, Vietnam og Egypt og at de var unge og ugifte,
Norske myndighetenes avslår turistvisum for unge mennesker fra noen land. Samtidig oppfordrer norske myndigheter norsk ungdom å reise og oppholde seg en tid i utlandet etter videregående utdanning. Noen drar på egenhånd med oppsparte midler, andre blir invitert av venner eller bekjente i utlandet eller får muligheter til å delta i utvekslingsprogrammer. Og jeg undrer hvorfor. Er det avslagene på turistopphold begrunnet i myndighetenes bekymring for utviklingen av det flerkulturelle Norge? I den norske andedammen har nordmenn fått en følelse av å tilhøre den store verden. Utvalget av matvarer har blitt større og særlig i Oslo har det blitt et større og mer internasjonalt kulturtilbud. Det norske samfunnet er blitt beriket med folk som mestrer et langt større antall språk. Utover de tradisjonelle fremmedspråkene er det et økende antall som kan store språk som urdu, hindi, arabisk, vietnamesisk, tyrkisk, kantonesisk, russisk osv. Stadig flere av har innsikt i kulturer, religioner og tradisjoner fra andre land. Dette fører til at vi kan finne tolker og kunnskapspersoner som kan kommunisere med folk fra hele verden.
Vietnam, Egypt og Pakistan er land som vil bli stadig viktigere som handelspartnere med etablering av norske interesser og med en voksende turistindustri. Det er et stort poetnsiale for (velbemidlede) turister fra disse landene som ønsker å besøke Norge. Norge trenger unge mennesker i disse landene som er blitt norgesvenner i land med en sterkt voksende økonomi. Unge og ugifte studenter kan slik det er nå ikke komme på besøk til Norge, samme hvor gode de økonomiske garantiene er for oppholdet.
Moralsk er dette også forkastelig når nordmenn synes det er rimelig å reise og slå seg ned der de finner det best. Nordmenn er stolte av de som har gjort det godt ”over there”, misunner nordmenn som lever i suset fra palmekronene og beundrer de som yter internasjonal innsats, enten for å støtte ”the good guys” eller for å hjelp de som lider. Mange synes det er spennende å reise på ferie til fremmedartede land og steder for å oppleve noe som er annerledes. De tar omkring en uke (eller mindre) for nordmenn å få turistvisum til disse landene. De som har en nabo eller arbeidskamerat som er fra det landet man skal reise får gjerne en del forhåndskunnskap om reisemålet. Gode venner fra dette landet kan skape kontakt med venner eller slektninger som kan tilby seg å være guider eller gi tips om hva som skjer og gi en opplevelse av dagliglivet. Stadig flere nordmenn har barnebarn, nevøer eller nieser, fetter eller kusiner eller tre- eller firmenninger med tydelige ikkenordiske etniske trekk.
Hvilken risiko kan en vietnamesisk ungjente som har blitt invitert av en norsk vennefamilie utgjøre ved å få et turistvisum til Norge med tre måneders varighet? Hvorfor kan ikke søsteren til en norsk statsborger med pakistansk bakgrunn eller en 16 årig egyptisk jente invitert av en familie i Stavanger komme på besøk? Det ser ut til at de engster seg for at disse tre skal flytte til Norge. Denne frykten blir uvirkelig når direktøren i UDI uttrykker behovet for utenlandsk arbeidskraft. Statistisk sentralbyrå gir oss grunn til å bekymre oss for det lave fødselstallet i forhold til befolkningssammensetningen. Hvem skal pleie oss når vi blir gamle? Hvem skal være yrkesaktive når de unge ikke kommer ut i arbeid før de er 25 åre og den relle pensjonsalderen er stadig synkende. Ennå mer problematisk blir en slik holdning når forholdene innen EØS området er verre enn i Norge. I de andre landene synker den yrkesaktive delen av befolkningen raskere enn i Norge med lavere fødselstall og lavere pensjonsalder. De arbeidsledige polakkene og de fra de baltiske statene reiser hjem igjen når arbeidsmarkedet bedrer seg i hjemlandet. Det kommer ikke mange italienere, spanjoler, portugisere, irer og grekere til Norge til tross for at lønningene her er høyere. Hvorfor komme til Norge å gå arbeidsledig helt til man har lært seg språket. Antakelsen om at ugifte jenter fra Vietnam, Pakistan og Egypt kunne finne på å bli i Norge utover tre måneder er altså tilstrekkelig for å avslå visum for turistopphold. Er det noen realisme i avslagene?
