- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Nye “eksotiske” produkter kan bli viktige nisjeprodukter for Norges fremtidige landbruk. Innvandrermiljøene i Norge bringer med seg ulike matvaner og matkultur. Og den økende andelen innvandrere fører til økt etterspørsel etter en rekke varer.
I Forsøksringen Telemark så man muligheter for nye norske landbruksprodukter til denne forbrukergruppen. Og de startet med en dialog med innvandrermiljøene, prosjektet “Mat for etniske minoriteter” ble etablert. Prosjektet har spurt innvandrere om hvilke produkter de savner i butikkene og har også søkt og funnet betydelig kompetanse knyttet til produksjon, foredling, omsetning og liknende av disse “annerledes” produktene.
Landbruksnæringen presses for tiden fra mange kanter og det er viktig å være åpen for nye muligheter. Dette prosjektet viser at det gjennom kreativ tenking og samarbeid med markedet er mulig å få frem nye produkter som kan bidra til å opprettholde arbeidsplasser i landbruket i Norge. Selv små nisjer kan være viktige for noen produsenter. Ofte kan det også være snakk om å bruke ubenyttede ressurser fra produksjon eller fra utmark i Norge.
I Oslo har 20 % av befolkningen minoritetsbakgrunn. Denne gruppen konsumerer en rekke produkter og varer i mye større grad enn nordmenn. Ris, olje, visse grønnsaker, urter og frukt fåes kun på spesialbutikker på Grønland. For innvandrere som ikke bor i sentrumskjernen er det et hinder å reise langt for å handle, og man må ofte bære på store sekker med ris. De savner å kunne kjøpe nødvendige matvarer i nærmiljøet. Hvis man ser på andelen som har dyr i en bydel i østkanten kan man anta at det er rundt 5-6 % prosent, mens andelen innvandrere kan være opp til 30-30 % prosent. Likevel kan man finne en hel seksjon med dyremat, mens mat som forbrukes i større grad av innvandrere ikke finnes i det hele tatt.
De store matkjedene taper på å ikke satse på innvandrere. Det samme gjelder en rekke produkter som elektriske varer, gull, mobiltelefoner og bil. Disse eiendelene reflekterer statusfaktorer, og ofte er det innvandrere som har det nyeste innen teknologi. Gull er uten tvil noe som kjøpes i stor skala og her taper gullsmeder årlig flere millioner kroner.
Det er ikke mye som å til for å nå fram til minoritetsmiljøer. For eksempel en enkel markedsføringsstrategi kunne endret mye.
