Den latinamerikanske kulturen, som er en blanding av afro-, indiansk- og karibisk kultur, er en av de mest utrykksfulle kulturene i forhold til variasjon og mangfold. Det verdifulle mangfoldet i Latin-Amerika er blitt til som en følge av den dype og utbredte prosessen av sosial og kulturell “mestisifisering” (mestizaje), en hybridiseringsprosess der de opprinnelige indianske kulturene i Amerika har blandet seg med den spanske og de afrikanske kulturene som kom med koloniseringsprosessen startet av Cristoffer Colombus i 1492.
Denne kulturelle rikdommen som ble skapt av blandingen av ulike sosiale elementer har lagt til rette for utviklingen av det som i dag er kjent over hele verden som latinamerikansk musikk og dans. For å vise disse dansene i Oslo, organiserte Latinamerikansk Forening ved Universitetet i Oslo en kulturaften. Der kunne man for første gang på universitetet høre, se og delta i disse populære musikalske uttrykkene. Forestillingen fant sted i Cafételtet på Blindern, og var en del av studentfestivalen Studio 05. Med teltet stappfullt av mennesker, ble det en fantastisk god stemning, der publikum også selv svingte med i dansen.
Dansene som ble presentert var de følgende:
SALSA: Dansen og musikken ble videreutviklet av cubanere i eksil i New York. Salsamusikken farges i dag av et mangfold av internasjonale påvirkninger: son, rumba og guaracha fra Cuba, bomba og plena fra Puerto Rico, merengue fra den Dominikanske Republikk, bambuco og cumbia fra Colombia, ispedd jazz, rock og soul. Det er grunnleggende steg og hundrevis av forskjellige kombinasjoner.
MERENGUE: Dominikansk karneval – Folkemusikk fra Dominikanske republikk. Diablos Cajuelos heter de som danser merengue under karnevalet. Drakten som de bruker representerer djevler. Merengue er den mest populære musikken i hele Latin-Amerika sammen med cumbia og salsa.
MARINERA: Folkedans fra nordkysten i Peru, med opprinnelse i den spanske kolonitiden. Det er flere variasjoner i ulike områder i Andesfjellene og ved Stillehavskysten: marinera fra Puno, fra Ayacucho, fra Lima og Trujillo.
SAYA: eller caporal er musikk og dans som kommer fra blandingen mellom den kulturelle innflytelsen fra afrikanere bosatt i det bolivianske Andes, rytmene fra den indianske kulturen og også fra den spanske. Den representerer dansen til de afrikanske slavene på spanjolenes jordbruksplantasjer. Det er en av de mest populære dansene i Bolivia.
CUECA: Tradisjonell nasjonal folkedans fra Chile.
CUMBIA: Populær colombiansk musikk og dans med opprinnelse i afrikanske rytmer og musikk som slaver på den colombianske kysten lyktes med å bevare. Senere blandet den seg med den kreolske musikken. Cumbia-musikkens innflytelse har spredd seg til hele Amerika og har like stor betydning for utviklingen av populær latinamerikansk musikk som den cubanske eller den dominikanske musikken.
HUAYLAS: Mestis dans med opprinnelse i det sentrale Andes i Peru. Rytmene, de musikalske tonene og dansene kommer fra de indianske kulturelle tradisjonene, men de musikalske instrumentene som brukes er paradoksalt nok vestlige og moderne: kun fioliner og saksofoner. Det er en av de dansene som uttrykker sterkest mestisidentitet, og også en av de gladeste andinske dansene.
SAMBA: populær og ekspressiv folkemusikk fra Brasil, samba er afrikansk musikk og er også en nasjonal dans i Brasil.
REGGEATON: Veldig popular i hele verden i dag, en blanding av rap, hip hop, reggea. Det er det siste produktet av kreativitet i Mellom-Amerika, og de viktigste aktørene kommer fra Puerto Rico og den Dominikanske Republikk.
INKA MUSIKK (El condor pasa): Folkemusikk fra de peruanske Andesfjellene, med tradisjonelle musikalske toner fra Inka-kulturen i Cusco. Det var også en presentasjon av gruppen
WARI: som spiller tradisjonell andinsk musikk og andinsk-latinamerikansk fusjon, der de blander bruk av moderne og tradisjonelle rytmer og instrumenter.
