- Kunsten å skrive Bollywood manuskript - 16.04.2006
- Nye stjerner på Bollywoods himmel - 16.04.2006
- Trening i reneste Bambaiya ishtyle - 15.04.2006
Han er kjent i filmindustrien i Mumbai som en regissør som lager realistiske filmer som ser med et satirisk blikk på det indiske samfunnet. Nå har han laget en film som forfører dine sanser og tilfredsstiller ditt behov for meningsfulle og underholdende filmer.
Både da han så på livet til en inder som kom tilbake til hjemlandet etter å ha bodd i utlandet i “Hyderabad Blue”s, og i filmen “Bollywood Calling”, om en Hollywood skuespiller som prøver å skjønne hvordan man arbeider i Bombays filmindustri, har Nagesh Kukunoors filmer alltid vært mer realistiske enn den vanlige indiske filmen.
For ingeniøren som kom tilbake til India fra USA og begynte å lage engelsk språklige crossover filmer i India, har det å holde seg til det realistiske vært er en viktig del av hans bevissthet som filmskaper.
– Som filmskaper har jeg en oppfatning som gjør at det ikke er mulig for meg å lage kommersielle filmer med overbevisning, sier han til nyhetsbyrået UNI. – Grunnen til at de fleste av mine filmer, om det er “Rockford” eller “Hyderabad Blues” eller “Bollywood Calling” og “13 Deewarein”, har en virkelighetsnær følelse, er at jeg trives mest med å lage slike filmer. Uansett føler jeg at det finnes en plass under solen for alle disse filmer der de kan eksistere .
Regissøren har en ny film som kom ut i slutten av august. Mannen som støtter ham i dette er Subhash Ghai, som produserer filmen, under sin nye fane, Mukta Searchlight films. “Iqbal, The Rampur Express”, en fortelling om en døvstum gutt på 18 år som drømmer om å spille cricket på landslaget. Iqbal (Shreyas Talpade), lever for cricket. Hverken hans funksjonshemning eller hans families fattigdom kan forhindre ham fra å gå etter det han ønsker mest – å spille på landslaget.
For Nagesh, er det at en filmprodusent som Ghai, kjent for sine kommersielle filmer, som gir filmen sin økonomiske støtte, bevis på at hans filmer har mer relevans i dagens miljø.
– Jeg føler at i det nåværende scenario kan mine filmer som har en del av realisme, sameksistere med kommersielle filmer som “Bunty aur Bubly” eller “Dhoom”, sier Kukunoor. Dette er helt tydelig når du ser på hvilken suksess en film som “Black” fikk. For ti år siden ville ingen kunne forestille seg at en film uten fem eller ti sanger ville klare seg.
Faren (Yateen Karyekar) er en bonde som vil at gutten skal være realistisk og hjelpe ham i åkeren i stedet for å kaste bort sin tid over en dum sport. Men Iqbal er støttet av sin mor (Prateeksha Lonkar) og yngre søster Khatija (Shweta), som tror at gutten kommer til å oppnå drømmene sine en dag.
Etter mye motgang klarer Iqbal å overbevise en alkoholisert cricketspiller, Mohit (Naseeruddin Shah) til å være hans coach og lære ham finessene ved spillet.
Mohit finner meningen med livet i Iqbal, og sammen setter de av gårde på en reise som ikke er helt umulig. Shreyas Talpade er et funn, han er en fabelaktig Iqbal. Filmen har også tidligere cricket captain Kapil Dev med i en liten rolle.
– “Iqbal” er om å følge sine drømmer og å reise seg fra det vanlige til det uvanlige. Jeg er sikker på at seere kommer til å ha empati for fortellingen, fordi alle går med drømmer og ambisjoner i sine hjerter.
Nagesh sier han brukte cricket som bakgrunn, men kunne like gjerne ha brukt hockey eller fotball. Det var fordi cricket er meget populær i India, slik at publikum ville skjønne hovedpersonens kamp.
