- Hvilken mobiltelefon er best? - 07.04.2006
- Kan jeg bytte julegave? - 07.04.2006
- Barnetrygd på sparekonto - 07.04.2006
En meningsmåling er en kartlegging av hva folk mener om en sak ved å spørre ut et representativt utvalg av personer.
1. september trykket Nationen en meningsmåling fra Norstat som viste at 17,3 prosent av velgerne ville stemme på SV. Dagen etterpå offentliggjorde TNS Gallup sin valgmåling i TV2 Nettavisen som viste at SV fikk en oppslutning på 11,3 prosent. Det er en differanse på hele 6 prosent.
Mange medier glemmer å opplyse om feilmarginer, hvor mange som er spurt og om hvordan målingene er tatt opp. Dette er viktige opplysninger, en slags varedeklarasjon som skal fortelle deg om du kan stole på målingene, og hvordan du skal tolke resultatene. Disse opplysningene kan forklare hvorfor to meningsmålinger kan vise vidt forskjellige tall.
Statsviter og valgkommentator Kristin Hoff sier at disse opplysningene sier noe om kvaliteten på meningsmålingsinstituttet.
– Det skiller de gode fra de dårlige, sier Hoff.
Meningsmålingsinstituttene skylder på mediene som kjøper resultatene.
– Dette er ingen eksakt vitenskap og det prøver vi å få journalister og medier til å ta høyde for, men det er de ikke alltid like flinke til, sier Pedersen til Forbrukerportalen.
Er det i det hele tatt noen vits i å lese meningsmålinger?
Jo da, hvis du tolker dem med fornuft.
• Opplyses det om hvordan spørreundersøkelsen er gjennomført? Disse opplysningene bør stå sammen med måleresultatene: Hvor mange er spurt, når er de spurt og hvordan er intervjuene gjennomført, er det for eksempel telefonintervjuer? Svarprosenten skal også opplyses. Dessuten skal det opplyses om hvem som har gjennomført undersøkelsen, og hvem som er oppdragsgiver.
• Ikke tolk målingene bokstavelig!
• Det er utviklingen som er interessant. Legg ikke vekt på enkeltmålinger! Du kan nesten alltid stole på retningen i tendensen, det vil si om et parti stiger eller synker. Det er størrelsen på endringen som er usikker.
• Minst 800 – 1000 personer bør være spurt. Da vil feilmarginen ligge på +/- 3,1 prosent for de store partiene og +/- 1,1 prosent for de små.
• Vær forsikting når du sammenlikner målinger fra ulike meningsmålingsinstitutt! Forskjellene kan skyldes at de har ulike utvalgsmetoder, for eksempel at det ene instituttet ikke ringer til personer med mobiltelefon.
• Noen partier hopper mer opp og ned på meningsmålingene enn andre. Sosialistisk venstreparti og Fremskrittspartiet er typiske “hoppe-partier”.
• Plutselige endringer i oppslutningen til et parti, er en indikasjon på at målingen er gal. Hvis neste måling viser samme resultat, er det større grunn til å stole på målingene.
• En firedel av velgerne bestemmer seg i ukene før valget. Derfor varierer meningsmålingene mer nå enn ellers i året.
• Dessuten er 1 av 20 meningsmålinger statistisk sett gale. Sånn er det bare.
