- Kunsten å skrive Bollywood manuskript - 16.04.2006
- Nye stjerner på Bollywoods himmel - 16.04.2006
- Trening i reneste Bambaiya ishtyle - 15.04.2006
Da filmen “Bobby” kom ut var jeg tenåring. Fjorten år gammel dro min venninne Neeru og jeg på Eros Cinema i Lajpat Nagar i Delhi for å se Rishi og Dimple danse rundt trær og synge “Ham tum ik kamre me band ho”. Jeg har sett filmen flere ganger de siste tretti årene. Nå har kjærestene i “Bobby”, Rishi Kapoor og Dimple Kapadia, laget en ny film – “Pyaar Mein Twist”. Før filmen kom ut lurte alle på om de ville klare å gjenskape samme magi på lerretet som de gjorde i “Bobby” og senere i “Sagar”. Og det gjør de…
Er Bollywood et speilbilde på samfunnet forøvrig? Eller er det bare et idealbilde av samfunnet filmskapere i Bombay vil forevige i hindi filmer? To filmer denne måneden viser at det moderne sørasiatiske samfunnet forandrer seg med tiden. Livet er ikke bare tvangsekteskap, vold og æresdrap i denne delen av Asia.
I “Pyaar Mein Twist” klarer Dimple eller superkvinnen Sheetal, familie, forretninger og barn uten problemer. En fantastisk mor, svigersøster og en stilig forretningskvinne. En dag treffer hun industrialisten Rishi Kapoor, eller Yash Khurana, og deres første møte er alt annet enn romantisk. De to fortsetter å løpe på hverandre inntil fiendskapet går over i vennskap. For ikke å snakke om kjærlighet.
Da roper barna, Kjærlighet, nå? Hvordan kan to gamle bli forelsket i hverandre? Den eneste som støtter dette voksne paret er Farida Jalal, Dimples svigerinne, som spør hvorfor det bare er de unge som har krav på å forelske seg.
Rishi er like karismatisk som i sine yngre dager og en fabelaktig skuespiller. Men filmskaperen har undervurdert både nostalgien vår og kjemien mellom Rishi og Dimple. Det begynner veldig flott. To ensomme mennesker rundt femti år, som har mistet sine ektefeller, finner trøst og kjærlighet hos hverandre. Fortellingen utvikler seg fort til et teatralsk melodrama, når barna får komme til.
Det at “barna” som klager er tretti år gamle er nå en ting. At de oppfører seg som om vi levde i middelalderen er merkelig. Handlingen foregår i Mumbais beste vestkant, og er om kjærlighet mellom en forretningskvinne og en industrialist. Man kunne ha ventet seg en litt mer realistisk fremstilling av samfunnets holdning til forhold i voksen alder, selv om det er foreldre det er snakk om her.
Dimple viser et subtilt, emosjonellt grep på sin rolle, hun har utrolig spennvidde, Rishi er uanstrengt, den fullkomne skuespiller han er. Når de er sammen, når de famlende nærmer hverandre og oppdager en ømhet de har glemt, er det bare en fortsettelse av “Bobbys” magi.
En annen film som bryter mønsteret og som kommer ut denne måneden er “Salaam Namaste”. Den handler om et ungt par, Preity Zinta og Saif Ali Khan, som bor sammen i Melbourne uten å være gift.
Nick, eller Nikhil Arora forlater Ludhiana og sitt liv som arkitekt for å bli kjøkkensjef på ”Nick of Time”, en indisk restaurant i Melbourne. Han blir kjent med Ambar Malhotra (Preity Zinta), radiovertinne for et program på Salaam Namaste radiostasjon. Ambar har flyttet fra Bangalore til Australia for å unngå alle de passende unge menn foreldrene presenterer henne med. Hun vil heller studere medisin og jobbe på radioen, enn å servere te og snacks til en lang rekke mulige brudgommer.Inkaar blir til iqraar, søt musikk oppstår og de flytter inn sammen.
Det å bo sammen før ekteskapet, konflikten mellom et par når hun ikke vil ta abort, dette er ting som skjer i storbyene i India. Få filmregissører i Bombay har villet ta sjansen på å utforske slike tema i hindi filmenes verden før nå. Det er ikke så lenge siden det var forbudt å kysse i hindi filmer.
Men filmregissører har sluttet å tro på myten om et gammeldags og ortodokst indisk filmpublikum. Siddharth Raj Anand debuterer som regissør i denne filmen. Selv om det er en kjærlighetsfilm har han ikke stappet den full av mange sanger. Sunil Patels kamera har fanget Melbournes skjønnhet. Vishal-Shekhars musikk er bra.
Sair Ali Khan og Preity er påfallende bra. Preity spilte en mor som får barn utenfor ekteskap i Kya Kehna, men har i denne filmen gitt sin beste prestasjon hittil. Se filmen!
