- Hvit jul - 07.04.2006
- Ferieparadis - 07.04.2006
- Hvor mange “eksotiske” venner har du? - 07.04.2006
Norge er kåret til verdens beste land å bo i for femte gang på rad av FN. Og det stemmer nok det for de aller fleste.
Vi har ytringsfrihet, man kan si nesten hva som helst. Vi har pressefrihet, man kan skrive nesten hva som helst (det er bare å lese Se og Hør). Noen her til lands har til og med frihet til å vise rumpa til en forsamling, få den trykt i VG og Dagbladet, og sendt på riksdekkende fjernsyn uten å måtte bekymre seg for å bli dømt til døden. Og det er vel og bra at vi har slike friheter i verdens beste land (kanskje ikke den siste).
Videre har vi religionsfrihet, vi får lov til å tro på akkurat den guden vi ønsker å tro på, eller ikke tro på noen av dem. Vel, i hvert fall nesten alle av oss har den friheten. For her begynner det å skurre litt. Det er tydelig at alle ikke har religionsfrihet i Norge. Noen blir frarøvet sine menneskerettigheter. Tro det eller ei, men det er til og med mennesker i Norge som ikke har stemmerett, selv om de har passert myndighetsalderen for lenge siden. De samme menneskene har heller ikke ytringsfrihet, ikke i like stor grad som resten av befolkningen.
Hvem er disse menneskene? Det er de kongelige. Det er Harald og Sonja. Det er Håkon Magnus og Mette-Marit. Det er de som bor i det store gule huset på toppen av Karl Johan.
Jeg KREVER at alle, også de kongelige får religionsfrihet. Vi burde skamme oss, som stat og folk, at vi tillater at noen mennesker i verdens rikeste ikke har religionsfrihet. Håkon Magnus bør få velge om han vil være kristen, muslim, buddhist, hindu, sikh eller ateist for den saks skyld. Det burde være opp til han, og ikke en lov som forteller Håkon Magnus hva han skal tro på. Det forundrer meg litt at de borgerlige (Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti) ikke gjorde noe med dette før det store nederlaget 12. september 2005. De som snakket så varmt om valgfrihet.
