- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Du er norsk. Dette er ditt samfunn, og din kultur. Først når du klarer å tenke slik, så kan du bygge noe videre. Slik talte den islamske professoren Tariq Ramadan til ungdom og studenter da han var på norgesbesøk. I stedet for å være opptatt av hva som er forbudt i islam bør en god muslim være opptatt av hva som er riktig for ham eller henne som muslim og som menneske og samfunnsborger. Han snakket om utfordringene som kommer når tradisjonen møter en europeisk kontekst, og oppfordret de unge til å ikke henge seg for mye opp i foreldres tradisjoner og kulturer og heller konsentrere seg om samfunnet og kulturen man levde i.
Hijab-debatten har blusset opp igjen, og FrP med støtte fra Human Rights Service støtter forbudet mot niqab, som er heldekkende slør der øyene er synlige. Byråden i Oslo vedtok å forby niqab i skoletiden. Vi står med andre ord ovenfor en klassisk konflikt: forholdet mellom religionsfrihet på den ene siden og kvinners rettigheter på den andre. Lover pålagt utenfra skaper bare konfrontasjon, og fører ofte ikke til de ønskende endringene. Lover som påtvinger et mindretall verdier og holdninger på tvers av religionsfriheten og demokratiske prinsipper bør man være varsom med. Man bør være varsom så ikke trossamfunnene oppfatter det som et nei takk til mulighet for dialog og samarbeid. Vi må spørre hvem som skal definere hva som gjør livet bedre for kvinner. Og svaret bør være at kvinnen selv definerer hva som er likestilling for henne. Å bryte demokratiske prinsipper for å oppfylle en annen blir rett og slett feil.
At reelle problemer finnes er det ingen tvil om. At det finnes forskjellsbehandling av gutte- og jentebarn og at det finnes ulike former og grader av press er heller ingen tvil om. Små, men varige endringer er bedre enn provokasjon som ofte oppfattes som angrep. Slik som Ramadan påpeker, kommer muslimer ofte i forsvarsposisjon og definerer enkelt som rent eller urent, lovlig eller ulovlig. Hva er det som får muslimske miljøer til å invitere en professor som yterer såpasse modernistiske holdninger?
TV-debatter som handler om innvandringspolitiske temaer blir ofte mislykket. Her er premissleverandøren en aktør fra majoritetssamfunnet, og polariserte sider settes opp mot hverandre. Det blir aldri en sunn debatt av at debattanter må snakke mot hverandre og ikke med hverandre. Reformer, moderniseringer og endringer kommer ikke av å bli angrepet, men ved at muslimske miljøer selv tar initiativ til diskusjon og debatt. Islam er allerede blitt endret gjennom tiden. Den islam som praktiseres på tvers av landegrenser er dessuten påvirket av kulturen i religionen. Det er store forskjeller på islam i for eksmpel Somalia, Pakistan og Iran. Og det er ikke alle land der sharia lover praktiseres.
De muslimske miljøenes egen innsats i forhold til deres arbeid for likestilling kommer sjelden i fram i media. Men innad blant gruppene foregår det diskusjoner og debatt på andre premisser. Tariq Ramadan sine taler er i så måte svært betydningsfull. Tenkere som Ramadan finnes, og reformvennlige krefter som ham ønsker en islam som er tilpasset nåtiden.
