- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Rettsaken mot Sør Afrikas tidligere visepresident Jacob Zuma starter midt i oktober i år. Zuma anklages for korrupsjon og måtte forlate sin post etter at hans mangeårige økonomiske rådgiver Schabir Shaik ble dømt til 15 års fengsel, også han for korrupsjon.
Store deler av det politiske “establishment” støtter president Thabo Mbekis avgjørelse om å sparke Zuma. Hensynet til demokratiet og tillit til myndighetene veier tungt. Tidligere president og verdensikon Nelson Mandela har støttet Mbekis avgjørelse. Den siste hvite presidenten i landet, F. W. De Klerk, har rost Mbeki for avgjørelsen og har særlig lagt vekt på at Mbeki har klart å opprettholde domstolenes uavhengighet gjennom krisen.
Til tross for at Zuma ikke har stått for noen annen økonomisk politikk enn Mbekis markedsliberalisme, nyter den tidligere visepresidenten stor tillit i de brede lag av befolkningen og ikke minst i landsorganisasjonen COSATU (Congress of South African Trade Unions). Fagbevegelsen utgjør en viktig alliansepartner for regjeringspartiet ANC (African National Congress, Zumas, Mbekis og Mandelas parti). I disse kretsene har Zuma en sterk posisjon som talsmann for de fattige.
COSATU har motsatt seg avskjedigelsen av Zuma og hevder at avsettelsen er politisk. COSATUs medlemmer krever Zuma gjeninnsatt med den begrunnelsen at ingen kan kjennes skyldig før dommen er falt. De fattigste frykter at de mister sin talsmann i regjeringen og er redde for å havne i de maktesløses rekker. T-skjorter med bilder av Zuma og tekster som “100 % prosent bak Zuma” og “Uskyldig til han er bevist skyldig” deles ut i høye antall.
Mbeki må makte å overbevise befolkningen om at demokratiet fortsatt vil leve i Sør Afrika og at de fattige svartes stemme vil bli hørt i så høy grad at deres levekår forbedres. Hvis ikke kan Sør Afrika nok en gang bli uregjerlig.
Avsettelsen synliggjør også rivaliserende fraksjoner innenfor ANC. Bølgene går så høyt at mange kommentarer frykter for at regjeringspartiet splittes i rivaliserende fraksjoner. Dette er verken de fattige sørafrikanerne eller regionen tjent med. De fleste regner imidlertid med at Mbekis politiske manøvreringsevne og kløkt vil finne en løsning.
Ikke alle er fornøyd med utnevnelsen av Zumas etterfølger, tidligere minister for mineraler og energi, Phumzile Mlambo-Ngcuka. Dette skyldes ikke minst at hun er gift med den tidligere etterforskningslederen Bulelani Ngcuka som nitidig har etterforsket Jacob Zuma for korrupsjon. Han er riktignok løst fra sine oppgaver, men akkurat dette forholdet gir ammunisjon til dem som hevder at det er politiske målsettinger bak avsettelsen av Zuma.
I et konservativt afrikansk miljø teller det heller ikke til hennes fordel at Mlambo-Ngcuka er kvinne. Mange menn frykter for sine tradisjonelle posisjoner. Da utnevnelsen ble kjent, tok jeg en tur i townshippet KwaThema hvor jeg bor og spurte mannfolkene hva de synes: “Kvinnene fikk stemmerett i 1994. Vi menn mistet vår stilling som familienes overhode. Nå må vi til og med finne oss i å bli styrt av en kvinne!” sa en typisk mannlig innbygger i townshippet.
Avsettelsen av Zuma har synliggjort ikke bare hvilke utfordringer demokratiet står overfor i Sør Afrika, men også hva slags utfordringer landet står overfor for å skape likhet mellom mann og kvinne.
