Omsider har chilenerne fått en grunnlovtekst de kan være stolte av og har fått fjernet pinochetismens siste skamflekk fra historien, nemlig den omstridte 1980-konstitusjonen. Sistnevnte har vært gyldig under alle årene med sivilt styre og vært i stor grad til hinder for en virkelig demokratisering av landet.
Lagos underskrift 17. september, dagen før nasjonaldagen, var avslutningen på en lang og hard kamp om landets politiske kurs for fremtiden, hvor forhandlingene mellom de ulike politiske fløyene var tider ganske tøffe. Effektiviseringen og moderniseringen av landets administrasjon kommer til å opprettholdes i henhold til 1980-teksten, men det er spesielt noen punkter som den nye grunnloven kommer til å endre på. En storfornøyd president kunne med glede konstantere at ”Chile igjen har en grunnlovstekst som forener chilenerne. Vi har alltid fortjent et mer demokratisk grunnlov, en grunnlov som ikke trenger en vaktbikkjes garanti”, var gjennomgangs-tonen i talen som ble holdt for 1 000 inviterte, blant annet sitt gabinet, andre politikere, samt geistlige og representanter for landets væpnede styrker.
16. august stemte landets kongress og senat for den nye grunnlovsteksten, som til sammen inneholder 57 reformer i forhold til 1980-grunnloven. Hele fem år tok prosessen, og det var ikke før slutten av fjoråret at enighet ble oppnådd på tvers av partigrenser. 150 stemmer gikk i favør den nye grunnloven, tre i mot og en blank.
Den nye teksten er utformet ut i fra et solidarisk og rettferdighetens ståsted, hvor de som engang ble landsforvist gis endelig det fredelige håndtrykket med ønske om å komme tilbake og bli igjen en del av det nye Chile. Hvor militæret inntar en rolle som garantister for landets suverenitet og forholdene aldri mer legges til rette for at man fra deres side skal skake opp det politiske liv. Hvor de landsforvistes barn og barnebarn skal kunne selv velge å kalle seg selv for chilenere. Hvor de som engang begikk brudd på folkeretten og lovene skal kunne faktisk gis rettvis sak og dom, noe som de selv ikke ga sine ofre. Men ikke minst er hensikten med den nye grunnloven å oppnå en etterlengtet enhet på tvers av klasse- og politisk tilhørighet, slik at en trist septemberdag i 1973 aldri skal kunne gjenta seg.
