Et kjent ansikt i hindi filmer og på engelsk teater, prøvet og erfaren master of ceremonies, sports kommentator og forfatter. Tom bor i Mumbai, men besøker Delhi ofte, for å være med i teater forestillinger eller for å lese dikt på India International Centre eller India Habitat Centre. For to år siden spilte han Maulana Azad i et stykke som var kontroversielt og skapte stor debatt.
Vi treffes før forestillingen på premieredagen, tar en prat over lunsj, går opp på rommet hans på Jamia Hamdards Scholar’s Home og snakker mens han serverer cashewnøtter fra Goa og karameller fra Mussoorie. En bok ligger på bordet, “Dreams of Trespass: Tales of a Harem Girlhood”, skrevet av Fatima Mernissi
– Dette er en veldig fascinerende bok, forteller Tom. – Jeg har nesten lest den ferdig. Om en kvinne som vokser opp i et marokkansk harem. Du må lese den. Men du, en annen bok du må lese, har du sett Khaled Hosseinis bok om Afghanistan, “The Kite Runner”?
Tom Alter er kjent for å være engelskmannen i Bollywood filmer, men er egentlig inder av amerikansk opprinnelse. Jeg spør han om det har vært vanskelig å få seriøse roller, eller om han bare måtte spille brite fra kolonitiden i begynnelsen.
Kanskje ikke det beste spørsmålet å starte intervjuet med. Han ser opp, litt irritert.
– Nei, jeg fikk gode roller i filmer mens jeg gikk på filminstituttet i Poona. Satyajit Ray kom på besøk og så meg mens jeg studerte. Jeg fikk rollen i “Shatranj ke Khiladi” før jeg hadde blitt ferdig på instituttet. Nå spiller jeg Maulana Azad og K.L. Saigal på urdu, ingen sier noe om at jeg er av amerikansk opprinnelse. De ser på meg som skuespiller.
Tom Alters familie har bodd i fjellene i Uttar Pradesh siden han var liten. Faren hans drev et kristent meditasjonssenter i Rajpur, et lite sted som ligger mellom Mussoorie og Dehradun, men onkelen var rektor på Woodstock, skolen Tom gikk på i Mussoorie. Hans kone Carol gikk på samme skole, og begge barna, James og Afshaan har også vært elever ved Woodstock School i Mussoorie.
Tom Alter dro til USA for å gå på college, men trivdes ikke. Det var vanskelig å bli amerikansk når han aldri hadde bodd der som barn.
– Jeg har alltid vært tokulturell. Vi levde et amerikansk liv, så på western filmer, leste tegneserier og drømte om å spise hamburgere, tygge tyggegummi, se på amerikansk tv. Men vi bodde i India og hadde indiske venner. Far preket på urdu. Urdu var språket de kristne, muslimer, sikher og hinduer brukte i Nord-India, vi lærte hindi på skolen også. Vi reiste til USA på ferie hvert femte år i min barndom. Det var vanskelig å plutselig bli amerikansk når vi kom dit.
Han flyttet tilbake til India, underviste på skoler inntil han kom inn på filminstituttet i Poona i 1973. Hans talent ble lagt merke til på filminstituttet, han fikk gullmedalje som beste skuespiller og tilbud om rolle i filmen “Shatranj ke Khiladi” da Satyajit Ray kom på besøk.
LoC
Det er blitt mer enn 200 roller i filmer etter hvert. Tom Alter har hatt roller i tv-serier også. I seks år nå har han vært med i serien LoC, en fortelling om en familie som bor på hver sin side av grensen mellom India og Pakistan.
Delingen av landet inn i India og Pakistan delte hans familie også. Alter-familien har bodd i India i fire generasjoner. Hans besteforeldre kom til Sialkot fra USA som presbyterianske misjonærer for hundre år siden. Da landet ble delt i 1947, var besteforeldrene på den pakistanske siden av grensen.
– Mor og far og onkel Bob og tante Ellen var på den indiske siden av grensen. Bestefar fikk kreft og dro tilbake til USA i 1950 like før han døde, men farmor reiste tilbake og var alltid veldig pro pakistansk. Alt var bedre i Pakistan! Det var veldig irriterende når hun kom på besøk og fortalte at veiene i Pakistan var så mye bedre enn veiene opp i fjellene der vi bodde i Mussoorie.
På filminstituttet i Poona traff Alter to andre skuespillere som skulle bli gode venner – Naseeruddin Shah og Benjamin Gilani. Sammen stiftet de teatergruppen Motley, en gruppe som eksisterer fremdeles, og satte opp “Becketts Waiting for Godot”, “Albees Zoo Story”, “Pinters The Dumb Waiter” og George Bernard Shaws “Arms and the Man”. Han har også fått mye ros og positiv omtale for sine roller i “Mister Behram”, “Larins Sahib”, “Tughlaq”, “Taming of the Shrew” og “Tom and Viv”, der han spilte T.S. Eliot.
Å bytte navn
Det er vanskelig å få en fot innenfor i Bombays filmverden. Mange muslimer og kristne som har etablert seg som skuespillere har tatt andre navn for å bli akseptert, som Dilip Kumar, Meena Kumari eller Mandakini.
– Selvfølgelig var det vanskelig å etablere seg som hvit skuespiller i Bombay, men jeg startet jo med filmer som Satyajit Rays film, så jeg ble fort akseptert og fikk gode roller. Da far så min første film, “Charas”, hadde han tårer i øynene. Jeg er så stolt over at du beholdt navnet ditt Tom, at du ikke følte at du måtte skifte navn for å kunne bli skuespiller, sa han.
Forfatter
Tom Alter har skrevet to bøker og snart kommer en til. Sammen med Ayaz Memon skrev han en bok om sport, “The Best in the World”, og for et par år siden ble han ferdig med “Rerun at Rialto”, en krimroman fra Mussoorie om en politiinspektør som etterforsker et mord. Boka er ikke selvbiografisk, selv om handlingen skjer i hans barndomsby. Men innimellom ser man navnene til gamle barndomsvenner av Tom, Ajay Mark som sparker fotball, og Fali Kapadia som drar på villsvinjakt. Og boken referer til hans gamle idoler… The Beatles, Bob Dylan, Dilip Kumar og Rajesh Khanna , Paul Newman og Peter O’Toole i Lawrence Of Arabia (“my all-time favourite film”). En gammel drøm gikk i oppfyllelse da han spilte sammen med Peter o’ Toole i en film som ble filmet i Rajasthan for ti måneder siden.
Det å skrive ligger i blodet hans, det er mange forfattere i familien. Faren og onklene skrev ofte, søsteren Marty Chen har skrevet om kvinner i Bangladesh, fetteren Steven Alter har gitt ut mange romaner og reiseskildringer, kusinen Sue Miller var på The New York Times bestseller listen med sin første roman, “The Good Mother”.
– Jeg er ikke intellektuell som broren min, John, og eier ikke talent som fetterene mine, Steve, som ble forfatter… så jeg kunne bare bli skuespiller, sier Alter beskjedent.
