- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Spanias og Marokkos regjeringer forent under en hard asyl- og innvandringspolitikk.
Indignasjon og vrede er stikkordene for hva mange føler etter å ha sett de sjokkerende bildene fra den spansk-marokkanske grensen, hvor afrikanere som prøvde å ta seg inn i Spania busses vekk, nærmest som dyr inn i Sahara-ørkenen. Fortvilte mennesker, og noen av dem lenket med håndjern i bussvinduet minner oss om scenene fra en ekkel fortid i det de fraktes til et sted som de marokkanske myndighetene ikke har vært villig til å røpe.
Stedet er Oujda, nordøst i landet, hvor de er fullstendig overlatt til seg selv uten mat, vann eller beskyttelse fra nattens ørkenkulde. Det er et tv-team fra den spanske statskanalen TVE som har avdekket denne praksisen, som har eksistert i flere uker. Og ved hjelp av flyktningenes historier avslørte tv-teamet de horrible forholdene som de “ulovlige innvandrere” må utsette seg for i vente av en sannsynlig hjemsendelse. For mange av afrikanerne kan det ta lang tid før de kan se slekt og venner igjen ettersom Marokko ikke har noen hjemsendelsesavtale med flere av de aktuelle landene.
Nyhetsreportasjene har gitt “de papirløse”, de som kommer ulovlig og risikerer liv og helse fordi de ikke oppfyller FNs kvotekrav eller EUs kompetansekrav, en ny relevans i dagsordenen. Som en fattig nabo banker de på døren vår, men vi gir dem gang på gang en kald skulder, kaster dem noe mat og penger når vi er i giverhumør, men ellers trekker vi opp skuldrene og later som vi ikke vet noen ting; slik har tankegangen vært innenfor dagens “festning-Europa”. I enklavene Ceuta og Melilla har spanjolene med marokkanernes velsignelse bygd en piggtrådmur rundt grensen så “de ulovlige” ikke skal komme inn. På marokkansk side har man hogget vekk all trevekst så innvandrerne ikke skal kunne skjule seg i nattens mørke eller lage stiger for å komme seg over muren.
Noe ser imidlertid ut til å ulme midt under våre velstående mager. Virkeligheten og sjokkbildene fra enklavene har ført til store protester, både i Spania og i andre europeiske land. For når man fra spansk regjeringshold uttaler at “vi skal yte humanitær hjelp til alle som flykter fra hunger og nød” samtidig som man hindrer folk fra å komme inn og få sjansen til et bedre liv, så er det noe som ikke helt stemmer.
Her er det viktig å påpeke at det er ingen skjult hemmelighet at Spania og Marokko er blitt bestekompiser etter en mangeårig (som regel) konfliktfylt felleshistorie. Spania har forpliktet seg å beskytte EUs yttergrense, mens marokkanerne prøver å overgå bestevennen sin i effektivitet. Her skal alle tas, alle fra skruppelløse smuglere til nyankomne som så vidt har hatt klær å skifte under flere måneders vandring til “det lovede land”. Ekstra fiskekvoter og økonomiske avtaler i bytte mot å holde forpliktelsene sine i forhold til EU er viktigere enn ymse menneskeskjebner. Lov, orden og grenseforpliktelser er overordnet medmenneskelige hensyn.
