- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Hjelpen kommer, men ikke raskt nok. En av Asias verste jordskjelvskatastrofer den senere tid har rammet store deler av Pakistan, og for den største minoriteten her til lands er dette vanskelige timer.
Noe av det som har vært størst kilde til bekymring for norske pakistanere er et overraskende manglende engasjement fra offentlig og politisk hold i forhold til de som har vært rammet. Allerede kort tid etter jordskjelvet fikk daværende statsminister Bondevik pepper fra flere hold i det norsk-pakistanske miljøet for treg reaksjonstid og lite frislipp av midler.
Når tsunamien slo til mot Sørøst-Asia, var hele Norge i sorg. Såpass mange norske liv ble rammet at dette var den største katastrofen i fredstid. Hele landet ble med i TV-markeringer og innsamlinger, og aldri så det norske folk ut til å være mer samlet enn på lenge. Omfanget av denne jordskjelvskatastrofen er enormt, likevel har responsen på sitt beste vært reservert, og på sitt verste båret et preg av uengasjement.
I løpet av uken arrangerte vi i Utrop i samarbeid med Bollywood.no støttekonsert for de jordskjelvsrammede. Fra mediehold kan vi ikke ha sett noen andre lignende alternativer, noe som vi finner sterkt betenkelig. Hjelpekontoer har fått noe reklame-plass i noen landsdekkende aviser, ellers konsentrerer medieoppmerksomheten seg om det nyhetsmessige og journalistiske. En sterk emosjonell ladet dekning fra tsunami katastrofen har blitt erstattet med nøktern rapportering fra Lahore, Kashmir og Punjab.
Det ser ut til at den riksdekkende pressen har hatt en dekning som indirekte har vært med på å sette en demper for givergleden. Nyhetssaker som at Bin Ladens hule kunne vært rammet i skjelvet eller at kashmirske ekstremister har skutt på jordskjelvsofre har gjort at fokuset ligger på helt andre ting enn hva som er rent “human interest”.
Vesten nøler, FNs generalsekretær ber om fortgang, mens president Musharraf nærmest tigger om pengehjelp. Nabo og historiske erkefiende India har hittil gitt det største bidraget på 25 millioner dollar. Av nølerne har USA gitt en del, men langt på nær like mye som til Sri Lanka, Indonesia og Thailand for snart et år siden. Faktum at Pakistan er den kanskje største allierte på amerikansk side i “krigen mot terroren” skulle kanskje hjelpe?
Her hjemme har altså fokuset på hjelp vært forbausende liten. Selv om pakistanere er den største minoriteten blant ikke-vestlige, har man komplett mislykkes å sette jordskjelvet i dagsordenen i norsk presse. Statsbudsjett, regjeringsskifte og NOKAS-ranet alle har kommet foran. Lobbyvirksomheten fra mange pakistanske organisasjoner her i Norge har blitt enten møtt med et nærmest “la det gå, vi tar det senere”-holdning eller velment klapp på skulderen, hvor fagre løfter ennå venter videre konkretisering fra ansvarlige politikeres side.
