Midtøsten i klemme – igjen!

Sett innenfra
Latest posts by Sett innenfra (see all)

Så koker det igjen under overflaten i verdens mest betente områder. Detlev Mehlis rapport ble offentliggjort for noen dager siden. Lekkasjer før offentligjøringen navngav mistenkte høyt oppe i det politiske hierarkiet både i Syria og i Libanon. Blant annet ble Bashar Al Asads svigerbror og bror navngitt. Men da rapporten ble offentliggjort, var ingen av navnene nevnt.
Mehlis-rapporten inneholder ingen direkte beskyldninger mot Syria.

Til syvende og sist mener Mehlis-kommisjonen selv at mer arbeid må til før sannheten kan avdekkes, men understreker at det er lite sannsynelig at drapet på Hariri ble gjennomført uten at syrisk og libanesisk etterretning visste noe om aksjonen. Syria behandles langt på vei som tiltalt og settes dermed i en skikkelig knipe: Mehlis-rapporten gir næring til USAs allerede fiendtlig innstilling til landet. Lillebroren Storbritannia følger etter, og Frankerike forsøker pent å bli tatt inn i husvarmen igjen. De tre landene har allerede fremmet forslag til sanksjoner mot Syria. Selv om Russland har sagt at de vil bruke sin vetorett er det mange som tviler på om den tidligere stormakten kan påvirke de amerikanske planene for Syria.

Hvordan Syria vil reagere? På den ene siden kan regimet i Syria velge å legge seg flate for USAs krav og akseptere at sjefen av etterretningstjenesten, flere ministre, presidents bror og svigerbror blir avhørt i utlandet, og risikere at en internasjonal rettssak kan finne sted. Syrias og Libanons president kan altså komme til å sitte i tiltaleboksen, eller i beste fall i vitnesboksen. Det er en sjanse Syria ikke kan ta – ydmykelsen blir rett og slett ikke til å leve med.

På den andre siden kan landet avfeie hele rapporten som unøytral og politisk farget. Mistankene rundt landets styrende elite vil ikke forsvinne med dette – tvert imot vil det kunne lede til en lite ønskelig konfrontasjon. Bush har selv sagt at det er mulig landet bruker militære løsninger dersom Syria ikke bøyer seg for vestens krav. Det er uten tvil ikke et lett valg Syria må foreta.

For den vanlige mannen på gaten her nede er selve skyldsspørsmålet i Mehlis-rapporten uvesentlig i seg selv. Folk her nede tviler nemlig ikke et sekund på at etterretningstjenester per natur betyr skittent spill fra A til Å. Alle etterretningstjenester i verden er skitne, mange mener at den amerikanske CIA er den mest skitne.

I etterkrigsårene og helt frem til daværende president Ford satte et offisielt forbud mot det på sytti-tallet, hadde CIA og FBI frie tøyler til å tillintetgjøre “fiendtlige personer”. Med Bush og hans ultrakonservative gjeng i Det hvite hus har amerikansk etterretningstjeneste gjenvunnet sin “Cart Blanche” til å drepe personer som til enhver tid defineres som fiendtlige – og det uten at de trenger å informere eller be om tillatelse – hverken presidenten eller landets folkevalgte!

Det er nettopp dette arabere her nede reagerer på – at amerikanske og israelske aksjoner er hevet over enhver internasjonal granskning. Araberne stiller seg i og for seg positive til internasjonale granskningskommisjoner. De skulle bare ønske at slike kommisjoner ble nedsatt da den palestinske flyktningeleiren Jenin ble tilintetgjort for et par år siden. De skulle bare ønske at en internasjonal granskningskommisjon hadde blitt nedsatt da den irakiske byen Al Falluja ble hermetisk lukket og angrepet av de amerikanske styrkene eller da Guantanamo-basen ble opprettet. Listen er lang den, men foreløpig forblir ønsker bare ønsker!