tene til indianerne? Det er ikke noe man viser fram. De er som steder flest, men den sosiale nøden er enkelte steder stor, uttaler en representant for turistnæringen.
Men det later til at USAs opprinnelige folk har snudd på flisa. Her i North Dakota, helt mot grensen til Canada, promoterer urfolkene, Mandan, Hidatsa, Pembina Chippewa, Sisseton Wahpeton og Arikara, seg selv som attraksjoner. De respektive 200 urfolksspråkene brukes parallelt med engelsk og mange har vakre navn, som ungjenta Utrop treffer i Bismarck, Tacha Igloo Can Can Win, som betyr Hjort som rister seg selv.
– Jeg observerer at man er blitt opptatt av indianernes historie og at man har fått flere attraksjoner relatert til dem, sier Bjørn Bratli i American Promotion, et reisebyrå med USA som spesialitet. – For eksempel ble The National Museum of the American Indian etablert i Washington i fjor.
Over 100 000 mennesker, deriblant folk fra mer enn 500 urfolkssamfunn fra Alaska i nord til Chile i sør, besøkte det nye museet den første uka etter åpningen.
Sakakawea, den virkelige Månestråle
– Hei, jeg er Lucy. Hvor er dere fra? spør den trinne, energiske guiden i On-a-slant Indian Village nær Missouri-elven i North Dakota.
– Montana, svarer den vesle gruppen av besøkende.
– Og dere?
– Norway, svarer vi.
– Nice to meet you, guys, roper guiden. – Har dere spørsmål, så ikke nøl med å spørre meg.
On-a-slant Indian Village er en av etter hvert mange rekonstruksjoner av urfolkslandsbyer. De runde jordhyttene ble bygget og eid av kvinner fra Mandan-samfunnet, og her bodde hele slekten samlet, helt til folket ble desimert som følge av kopper og krig, og deretter satt i reservat. Nå vises de opprinnelige kulturene fram, og en av historiene som særlig trekkes fram er den beretningen om Shoeshone-kvinnen Sakakawea. Hun passer så godt inn i heltemytene i USA, og i dag er denne figuren tillagt så mange fortreffelige egenskaper at man litt sleivete kan si at dersom hun i tillegg hadde vært katolikk, så hadde hun blitt kanonisert.
Det er angivelig ikke frihetsstatuen ved innløpet til New York som er USAs mest gjengitte kvinne. Det er Sakakawea, fuglekvinnen, som man antar ble født i en jordhytte i en landsby langs Knife River i 1788. Bildet av hvordan man antar hun så ut er gjengitt på malerier, på film og på etiketter på produkter som sjokolade og honning. Denne kvinnen, hvis navn historikerne er uenige om, fulgte William Clark og Meriwether Lewis fra Mandan i North-Dakota og til det som i dag er staten Washington ved Stillehavet, en strekning på cirka 200 mil. Lewis og Clark var sendt ut av president Thomas Jefferson, for å utforske det veldige Louisiana-territoriet som han nylig hadde kjøpt av franskmennene.
Sakakawea ble tatt til krigsfange i et slag mellom Shoshone- og Hidatsa-indianere som tolvåring, men ble akseptert som medlem av sistnevnte folkegruppe. Som 15-16-åring blir Sakakawea angivelig overdratt som premie i spill til mestisen med det franske navnet Toussain Charbonneau og får den 11. februar, 1805, sønnen Baptiste. Da har Lewis Clark-ekspedisjonen på rundt 47 menn vært i området siden oktober året før. Det blir enighet om at Sakakawea skal hjelpe Clark og Lewis fra Mandan i North Dakota og frem til Stillehavskysten. I mars reiser hun med av gårde med mennene og med babyen på ryggen. Hun blir beskrevet som mild, munter, ressurssterk og ved hjelp av hennes kunnskaper om språk og kultur, og diplomatiske vesen bringer hun som eneste kvinne den vesle hæren av menn gjennom et område med flere urfolkssamfunn som lå i strid både utad og seg i mellom.
I dag hylles denne ekspedisjonen, ledet av en tenåringsjente med en baby, på flere museer og sentra rundt om i mange stater i USA, samtidig som det er bygget opp næringsvirksomhet rundt ekspedisjonens løype. I august neste år vil stammene i North Dakota være verter for feiring av Sakakawea, i regi av statens turistmyndigheter.
Kasinoreservater
North Dakotas seks reservater har sine respektive kasinoer som er eid og drevet av de opprinnelige folkene. Dette er et resultat av The Indian Gaming Regulatory Act, en overensstemmelse mellom North Dakotas guvernør og de ulike stammene. Casinoenes navn er like stringent poetiske som landskaps- og stedsnavnene: her finnes Spirit Lake Casino, Sky Dancer Casino og Four Bears Casino.
Dette speiler forholdene på nasjonalt plan.
– Indianerne i California og Florida begynte med bingospill på syttitallet for å generere inntekter til utdanning og velferd. Senere på 80-tallet, var det flere rettssaker hvor indianerne vant fram, sier Shawn Pensoneau, talmann for National Indian Commission, det overordnede statlige administrasjonskontoret for indianernes spillvirksomhet.
I 1988 kom den the Indian Gaming Regulatory Act i stand. Denne loven gjelder for alle stater i USA som har legalisert gambling. Denne loven hadde to intensjoner: Å sikre økonomisk vekst og å styrke det indianske selvstyret, dernest å etablere institusjonen National Indian Gaming Commission, som regulerer driften. Folk strømmer til indianernes kasinoer. Tall fra National Indian Gaming Commission viser at inntektene har økt fra 5 445 millioner dollar i 1995 til 19 408 millioner dollar i 2004. Cirka 225 av de 557 ulike urfolkssamfunnene fordelt på 28 stater driver i dag spillvirksomhet. I 1990 var kun 90 nasjoner involvert i gambling.
– Dette er en vinn-vinn- situasjon. Kasinodrift generer skatteinntekter til de respektive statene og til reservatene. Inntektene bedrer infrastrukturen i reservatene og gir tusener av arbeidsplasser, sier Pensoneau.
Navajo
Navajo-nasjonen, etablert av Diné-folket (betyr det hellige folket fra det hellige land), teller rundt 180 000 mennesker (Kilde: The Navajo Nation Economic devolopment): Nasjonen dekker vel 70 000 kvadratkilometer i Arizona, Utah og New Mexico. I motsetning til den øvrige urbefolkningen har de fram til 2004 avvist kasinodrift, men turisme er noe en sektor det satses på. Og interessen er økende:
– Vi har hatt en vekst av folk fra Europa og Japan, sier Tom Phillips, innehaver av Léyah Hózióni Monument Valley Tours i Arizona, et navajoforetak som tilbyr guidede turer rundt om i området. – Folk vil gjerne se dans, sang og ritualer. Mange av disse ritualene er dog stengt for publikum, slike som de spesielle healingsritualene.
Ifølge Navajo Nation Tourism Department besøkte rundt tre millioner mennesker Navajo-nasjonen og 17 prosent av inntektene stammer fra turisme;
– Navajo-regionen har arbeidet tett med statene med å legge til rette for turisme. Og vi fortsetter med dette. Nå forsøker vi å holde på turistene lengre ved for eksempel gi større muligheter til rekreasjon og bedre overnatting. Nå satser vi veldig på opplegg som inkluderer hiking, ridning og sykling.
Og det er indianere turistene vil oppleve når de besøker Navajo-statene.
– Det er klart at folk vil ha uropplevelsen. De vi se hvordan vi lever. De vil ha kunst, kultur, håndverk, sier Thomas Board, en talsmann for Navajo Nation Division of Economic Devolopment til DinSide. – Og naturligvis de vakre landskapene vi har.
Men også nasjonalparkene, historiske viktige steder, museer og shopping, er viktig ifølge Navajo Nation Division of Economic Devolopment.
– Navajo-folket har hatt en helt annen vekst enn hva vi har hatt i North Dakota, sier en representant for turistnæringa i North Dakota. – Ganske enkelt fordi infrastrukturen er bedre. Statene var i utgangspunktet godt utrustet og mye besøkt fra før. Men nå kommer vi etter.
Veksten til tross, i Navajo-området er her er lite penger til investeringer: rundt 42 prosent av befolkningen er uten arbeid og 43 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa.
Powwow
Knips, knips, knips. Fotografene surrer som en bisverm rundt deltakerne på United Tribes International Powwow i småbyen Bismarck, og dette arrangementet er et takknemlig motiv. Det klirrer i broderte perlebelter, i små speilspenner som er satt i håret, i fjærdekorasjoner som ville ha gjort en sambaskole i Rio misunnelig. Rundt 70 stammer fra hele USA og Alaska er samlet her. Gjennom hele året arrangerer urbebolkningen såkalte Powwows-feiringer, hvor man samles for å danse, pleie vennskap, feste og be. Disse ble opprinnelig holdt på våren, men i dag avholdes det 16 powwows bare i staten North Dakota i løpet av året. Dog: det vakre oppbudet trekker mest indianere enn amerikanere med annen opprinnelse. På tribunene er det for det meste Native Americans.
– Det er vel slik at vi kanskje ikke har fått øynene opp for dette. Mange er kanskje også redde, sier Terry Harzinski, turistsjef i Bismarck. – Det er synd fordi dette er ganske enestående. Men vi jobber med saken.
Harzinski leverer fra seg en glanset katalog fra cowboystaten, og annonsene for Sakakawea-løyper og historiske minnesmerker løper over mange av sidene. Det er ingen tvil at urfolk skal tjene penger.
FAKTA
Reise-etikk i reservatene
Turistmyndighetene tilknyttet indianerreservatene og de ulike tilbyderne oppfordrer besøkende om å utvise respekt for de gjeldende reglene i reservatene.
– Det er ikke noe museum. Ofte stikker folk kameraene sine opp i nesene på folk under seremonier. Dette er såkalte religiøse seremonier, og vi finner fotografering forstyrrende, sier Tom Phillips, innehaver av Léyah Hózióni Monument Valley Tours.
Flere steder oppfordres besøkende til å overholde følgende bud:
Ikke forsøk å delta i seremonier med mindre du blir invitert. Ikke
forstyrr, ta bilder eller klapp, med mindre det oppfordres til
dette.
Ikke reis til samfunn som ikke inviterer turister.
Unngå sykling og fotturer i reservatene uten tillatelse.
Unngå pruting når du handler håndverk. Det ligger mye arbeid i
produktene.
Kle deg passende. For mye hud kan være upassende.
Ta ikke med alkohol til reservatene. Mange steder er alkohol-
salg forbudt. Alkoholisme er et stort problem i den amerikanske
urbefolkningen.
FAKTA
Urturisme
Nativetourism.org er Western American Indian Chambers nettsted for promotering av attraksjoner og aktiviteter relatert til urbefolkningen i USA. Her finnes en søkbar database hvor en kan søke etter aktiviteter i regi av de amerikanske urfolkene. Her finnes oversikt over de mange powwows, de fargerike religiøse samlingene, historisk viktige steder, turløyper og tips til hvordan reise.
FAKTA
Nett:
www.nativetourism.org
www.nigc.gov
www.indiangaming.org
www.ncai.org
