På tide å skille stat og religion

Norge har i lang tid kritisert stater som Iran, Saudi-Arabia, Nigeria og andre, for å være fundamentalistiske og bruke islamske lover i sin maktutøvelse, og for at religiøse ledere har for stor makt og innflytelse på statsapparatet. Også Stortingets visepresident og FrP-formann Carl I Hagen etterlyste nylig en bedre beredskap mot muslimsk fundamentalisme i Norge da han talte på partiets landsstyremøte. I Norge må man forholde seg til norske lover, ikke til pakistanske, ikke til Koranen, sa Siv Jensen. Koranen gjelder ikke i Norge, mente hun.

Det finnes eksempler på kristelige organisasjoner i Norge som ble nektet statstøtte fordi organisasjonene ikke hadde demokratisk bygd struktur eller kvinner i styret. Likestillingslov som gjelder alle samfunnsområder gjelder ikke for indre forhold i trossamfunn. Gimlekollen skole, som ikke ville ha samboere, de som har tatt abort, er skilt eller er homofilt praktiserende til å arbeide ved skolen, er det siste eksempelet på hvordan enkelte diskriminerende og fundamentalistiske holdninger fortsatt eksisterer i Norge.

Når vi snakker om fundamentalister tenker vi kanskje på muslimer. Men at fundamentalisme eksisterer blant alle religioner og religiøse ledere i dag er noe vi ikke tenker over. Fundamentalister finnes også i Norge og i alle religioner. Udemokratiske forslag som krenker religionsfriheten er ikke noe nytt fra FrP. Det later til at så lenge det er kristelige organisasjoner som diskriminerer kvinner og viderefører sine udemokratiske verdier, så får det ikke like mye oppmerksomhet.

I Norge har kirken alltid hatt sterk innflytelse, både på lovgivning og på moral. Norge har et statsapparat som er sterkt forankret i den kristne tro. Er det å kaste stein fra et glasshus, når Norge kritiserer land med andre religioner, når Norge selv tar til motmæle mot bruk av islamske lover i maktutøvelsen?

Derfor er det kanskje på tide av vi skiller kirke og stat, så vi kan styre Norge ut fra menneskerettslige prinsipper og ikke basert på religiøs tro. Så lenge vi sier at vi skal ha full religionsfrihet i Norge, bør dette gi seg utslag i utformingen av norsk lov også, slik at ingen trosretning har en særstilling i det norske samfunnet. Vi vil at det norske samfunnet skal gi like muligheter uansett hudfarge, kjønn, tro, kultur osv. Det kan vi først gi når vi skiller stat og kirke.

Et regjeringsoppnevnt utvalg vil snart legge frem sin innstilling om statskirkeordningen. At Norges grunnlov har vært nært knyttet opp mot den norske kirke har de senere årene skapt debatt, og krefter har tatt til orde for å skille kirke og stat. Kanskje tiden er inne for å gjennomføre dette nå, når vi har fått en ny regjering.