Den femti år gamle stjernen fra Portugal representerer en ny generasjon fado-artister. Mísia er en moderne, elegant og stilren artist som har utviklet fadoen med nye, utradisjonelle instrumenter. Piano og trekkspill var blant annet noen av innslagene.
Fadoen
Mísia beskriver fadoen som “skjebne, følelser og livet”. Hun har vært profesjonell fado- sangerinne i femten år, til tross for at hun som tenåring var kritisk til denne musikkformen. Nå mener hun at musikken gir henne flere følelser, og hun håper at musikken kan hjelpe andre slik den hjelper henne. Dette er likevel ikke noe hun tenker på, og hun prøver heller ikke å formidle noen budskap med musikken. – Folk må tolke musikken selv, sier hun.
Inspirasjon
Mísias musikk har vist seg å være inspirerende. Artisten kan fortelle om en kreftsyk mann som kun hørte på hennes musikk i bilen til og fra sykehuset. Den norske fado-sangerinnen Vigdis Yran Dale ble så inspirert av Mísia under en konsert i Bergen for seks år siden, at hun reiste til Lisboa og lærte seg å synge fado. Hun er så langt Norges eneste fado-sangerinne.
“Drama Box”
Mísias siste CD “Drama Box” er dedikert til hennes spanske mor, som er danser og bosatt i Barcelona. Mísia takker moren for at hun ble interessert i musikk. “Drama Box” handler om et hotell som huser blant annet sangere og skuespillere. “Drama Box” hotell er full av morsomme og originale historier om menneskene som bor der. Cd’en har bortsett fra fado, også innslag av bolero og tango.
Konsert i Kulturkirken Jakob
Fredag kveld inntok Mísia scenen i helsort antrekk, supplert med knallrøde negler og munn. Denne looken stod godt til den gjennomgående dramatiske musikken. Gjennom hele konserten hadde Mísia god kontakt med publikum og var svært så sjarmerende med originale historier, norske ord og sterk innlevelse. Om fadoen sier hun at jo mer vi hører om den, jo mer mystisk blir den. Sangene handler om alt fra kjærlighet til morsomme historier som utfinner seg på utrolige “Drama Box” hotell. Poesi er hovedinstrumentet i Mísias tekster, og hun prisgir de portugisiske dikterne som har lånt bort sine poetiske verk til fadoen. For en som ikke kjenner fado-musikken fra før, var dette nærmest en åpenbaring av en konsert. Med denne dyptgripende smakebiten av portugisisk kultur, ble Kulturkirken Jakob med ett forandret til en kveld i Lisboas gater.
FAKTA
Fadoen – en portugisisk stolthet
Fado-musikken er Portugals egen musikkform. Fado kan oversettes som skjebne, og man antar at musikken har vandret med sigøynerne og arabisk kultur til den oppsto i Portugal i 1930-40-årene. Den finnes to typer fado – Lisboa-fadoen og Coimbra-fadoen. Sistnevnte blir også kalt for studentfadoen da den spilles av studenter, gjerne med svarte kapper ute på gatene. En kan dele fadoen opp i ytterligere tre kategorier, vill-fadoen som ikke er betalt, men som synges av de som bare må synge. De som føler trangen kan stikke innom fado-steder hvor to faste gitarister er ansatt og publikum blir invitert opp for å synge. Så er det den fadoen som synges av faste, betalte sangere på såkalte fado-hus. Den siste typen av denne musikken er konsert-fadoen – representert av Mísia på Oslo World Music Festival. Nøkkelord for fadoen er intens, dramatisk, melankolsk, kjærlighet, lidenskap, savn, livet og døden. Den opprinnelige fado-musikken består av to gitarister. Det sies at en god fado-gitarist er en som får gitaren til å gråte.
