Av alle disse festivalene er det kanskje Deepawali eller Diwali (avhengig av hvor i India du måtte befinne deg) som kommer høyest på listen da den kombinerer en enorm mengde moro med det religiøse aspektet. En rusletur gjennom Indias gater iløpet av de fem dagene festivalen varer vil gi deg et opplysende syn, en kakafoni av lyd, mengder av søtsaker og en eksplosiv opplevelse. Vi snakker altså ikke om eksplosiver brukt for terrorvirksomhet her, men om fyrverkeri i alle farger! Diwali er her, og det med et stort smell!
Enhver festival kommer med en meget omtalt, repetert, kjent og kjær historie om kampen mellom det gode og det onde. Diwali er intet unntak fra denne tommelfingerregelen.
Først nomenklaturet: Sanskrit ordet Deepavali kan brytes ned til “deepa” som betyr “lys”, og “avali” som betyr “en rad”, og dermed oversettes til “en rad/rekke av lys”.
Dette er en referanse til den rekken av lamper som hilste Lord Rama (en inkarnasjon av Lord Vishnu) velkommen ved hans ankomst tilbake til Ayodhya etter fjorten år i eksil. En forkortelse av det originale ordet gaoss “Diwali” som oftest blir brukt. Diwali, som allerede nevnt, strekker seg over fem dager og innbefatter mange mini-festivaler og ritualer, og dermed gir hver dag ens egen betydning og innflytelse på den samlede feiringen av denne lysets festival.
Diwalis første dag faller på den trettende dagen av måneden Ashwin. Hjem og kontorer blir rikt dekorert, noen ganger med små fotavtrykk, for å markere og feire ankomsten til Lakshmi, gudinnen av velstand og fremgang. Slik blir gudinnen husket i et forsøk på å sikre finansiell suksess i det kommende året. Små lys i keramikk eller leire blir tent ved Lakshmibønnen om aftenen og holdt i live gjennom natten for å jage bort de onde åndene som lurer i skyggene. Religiøse sanger blir sunget til ære for Lakshmi og tradisjonelle søtsaker, Naivedya, blir tilbudt i landsbyer over hele landet. Kuer blir pyntet og tilbedt som reinkarnasjonen av Lakshmi og derfor en kilde til velstand.
En historie om Kong Himas unge sønns flukt fra dødens favntak er forbundet med neste dag. Det ble spådd at gutten ville dø av et slangebitt på den fjerde dagen av hans liv som gift mann, men hans unge kone ville ikke finne seg i det. For å forvisse seg om at hennes mann ville holde seg våken gjennom natten, la hun ut en stor haug av sine smykker ved inngangen til hans kammer, og opplyste alt ytterligere ved hjelp av å tenne lamper rundt smykkene. Deretter satte hun seg ned for å synge og berette historier. Da Yama, dødsguden, annkom i formen til en slange, ble han blindet av lyset og de skinnende juvelene. Han ble fortryllet av hennes stemme og sang, og ved nattens ende dro han avsted uten å ha drept prinsen. Den unge kvinnen lurte døden og skjebnen og reddet sin manns liv. Siden da har denne dagen vært kjent som “Yamadee daan”, og lamper holdes tent gjennom natten for respekt for Yama, dødens gud.
Historien forteller også at demonenes konge Narakasura, herskeren over Pragiyotishpur (en provins sør for Nepal), etter å ha beseiret Lord Indra, stjal de storslåtte øreringene til Aditi, mors gudinnen, og fengslet 16 000 døtre av guder og hellige i hans harem. Lord Krishna kom til redning, friga alle jentene i nød og tok livet av Narakasura ved å knuse hodet hans. Og som en makaber avslutning smurte han demonens blod på sin egen panne. Krishna returnerte hjem tidlig på Narakachaturdashi morgen, hvorpå jentene masserte hans kropp med duftoljer og ga han et godt bad for å rense han. Siden da har skikken med å ta et bad tilført sandaltre pasta og duftende oljer, før soloppgang denne dagen, blitt en tradisjon.
En annen legende forteller oss om Kong Bali, innbygger av hedningenes verden, hvilkens makt hadde blitt en trussel for gudene. For å begrense hans makt besøkte Lord Vishnu han, i skikkelsen til en liten gutt og ba han om å gi han like mye land som han kunne trå over ved tre steg. Kjent for sin filantropi innfridde Kong Bali guttens ønske. Vishnu tok sin originale form, og tok steg over hele jorden og himmelen ved kun to skritt, og spurte deretter Bali hvor han kunne plassere sin fot for det tredje. Bali, I sin underlegenhet, tilbudte sitt hode. Vishnu godtok ønsket og trampet Bali ned i underverdenen. Men Kong Balis generøsitet gikk ikke upåaktet hen. Lord Vishnu ga han kunnskapens lys og tillot han å returnere til jorden en gang i året for å tenne millioner av lamper, og spre kjærlighetens og visdommens lys.
I Sør India blir det guddommeliges seier over det onde markert på en uvanlig måte. Folk står opp før soloppgangen og lager “blod” ved å mikse kumkum i olje, tilføre miksturen på en bitter grønnsak eller fruktfrø og deretter knuse den i bakken. Miksturen blir så smurt over pannen som en imitasjon av Lord Krishnas kjente handling. Frukten symboliserer demonens hode og miksturen demonens blod. Narachaturdash dag blir dedikert til lys og bønn for å signalisere en fremtid full av glede og kunnskap.
Denne dagen, da solen går inn i sin andre fase og passerer Libra, som er representert i form av en vekt, blir markert ved å avslutte forrige års regnskap. Trommer og sang fyller atmosfæren, og noen tror at gudinnen Lakshmi hører disse sangene og bærer de jordlige med hennes tilstedeværelse. Hennes nærvær sprer god lykke og visdom, og fjerner ignoransens skygger. Folk blir velsignet og fremgang er stikkordet for dagen.
Når kvelden faller på, bruker man nye klær og besøker venner og elskede for å gi gaver, spise sammen og dele gleden.
Det hører også med til historien at gudinnen Parvati spilte terninger denne kvelden med hennes mann Lord Shiva, og derfor vil det væsre lykkebringende å prøve sine hender på kortstokken. Derfor er gambling en vanlig skikk på denne tredje dagen av festivitetene.
Følgende dag, Amavasya, er dagen da Kong Bali kommer ut fra Pathal Loka og hersker over Bhulok. Den er derfor også kjent som Baliyapadami. Denne dagen markerer også kroningen av Kong Vikramaditya. Folk i Gokul pleide å ha en festival for å ære Lord Indra og tilba han ved slutten av hver monsunperiode. Denne tradisjonen fotsatte til det året da en ung Lord Krishna stanset de fra å tilby ofringer til Lord Indra, som i anger sendte et kraftig regn for å drukne Gokul. Lord Krishna reddet Gokul ved å løfte Govardhan fjellet og holde det over folket som en paraply. På denne dagen pynter flere bønder sine hauger av kumøkk med blomster. Dagen markerer også det nye året og symboliserer kjærligheten mellom mann og kone, og blir markert ved gaveutveksling og nye klær.
Diwalis siste dag markerer kjærligheten mellom brødre og søstre. Det var på denne dagen Lord Yama gikk til sin søsters hus for å få “tikka” smurt i pannen og bli pyntet med blomstergirlander av henne. Lord Yama sa at alle som utførte dette på denne dagen ville bli beæret. Og slik ble det vanlig for brødre å gå til sin søsters hus for å feire “Bhai dooj”.
Uansett om det er en årlig påminnelse om det godes seier over det onde, eller om det bare er en unnskyldning for å kjøpe nye klær, spise god mat og svi av fyrverkeri, så holder Diwali en spesiell plass i enhver inders
hjerte.
