- Flerkulturelle nordmenn - 16.04.2006
- Kjære Stortingspolitiker - 07.04.2006
- Er´e så nøye ´a - 06.04.2006
Om du er nyinnkommet på Stortinget eller om du har vært der fra før av er det viktig for deg å vite hvem du skal passe deg for. I media, i Stortingskorridorene og på andre steder vil du komme over en rekke personer og representanter for institusjoner som du bør håndtere med varsomhet. Her forteller vi hvem det er og hvorfor.
Human Rights Service (HRS).
Den første organisasjonen du skal passe deg for er HRS. Stiftelsen HRS ble etablert i etterkant av avsløringer om tvangsekteskap i 2001. Jenter som Janet, Nadia og Kadra stod fram i media og fortalte hvordan de ble tvunget til ekteskap eller tvunget til å omskjære seg. Hege Storhaug var journalist i TV2 og kom i kontakt med disse jentene som senere var med å etablere HRS. Alle tre jentene trakk seg senere fra organisasjonen, og sa til VG at de følte seg utnyttet av Storhaug.
Selv om HRS har fått gjennomslag for en rekke lovforslag som likestiller menn og kvinner og påpeker kritikkverdige forhold i det muslimske miljøet, er organisasjonen kritisert for å manipulere med tallmateriale som brukes som beslutningsgrunnlag av politikere. Ressurspersoner i innvandrermiljøene har hevdet at HRS har en skjult agenda som går ut på begrense innvandringen til Norge. Fordi langt flere kommer til Norge gjennom familiegjenforening i dag, forsøker HRS å vise at alel arrangerte ekteskap er tvangsekteskap og at integreringspolitikken har slått feil fordi flertall av andregenerasjons pakistanere gifter seg med fettere/kusiner fra Pakistan, i følge kritikerne. HRS sikret seg driftsstøtte med støtte fra FrP, da partiet fikk til budsjettforlik med regjeringspartiene i 2004.
HRS er dyktig på lobbyvirksomhet, har god tale- og språkføre. Du vil nok møte dem i Stortingskorridorene eller via andre måter, og de vil sette fram argumenter og påstander på en overbevisende måte med grunnmateriale som de selv har samlet inn. Ta det hele med en klype salt.
Du vet aldri hvor du har FrP, det visste du jo fra før av. Partiet er kjent for sin vaklende politikk, og skiftende mening i forhold til vær og vind. Når det gjelder holdning til innvandrere så er paritet som kjent “innvandrerfiendtlig.” Men som Stortingspolitiker er det en ting du må du huske på. FrPere er denne gangen en stor gruppe på Stortinget. Derfor må du være på vakt for ubevisst påvirkning. Om du sitter på lunsjbordet med en FrPer på Stortingskantina eller om du hører på vedkommendes taler på andre arenaer, ikke ta alt for å være god fisk. Om du hører en FrP politiker komme med påstander og argumenter om hvor dårlig innvandrere er integrert, husk at saken har en annen side også. Husk på at en FrP politiker som oftest er en person med lite kunnskap og negativ holdning til innvandrere. Bakgrunnsmateriale stammer en del ganger fra HRS sine rapporter. FrP er det partiet, som gjennom negative bemerkninger om innvandrere over lang tid, har forårsaket økt avstand mellom majoritet og minoritet, og mer rasisme i samfunnet.
Norge i Dag er navnet på en kristelig avis som ble startet opp under KrF-regjeringen. En gjennomgang av avisen viser systematisk negative reportasjer og innlegg om muslimer og innvandrere. Det er skremmende. Avisen er en arena for partier som Demoratene, som det antifascistiske Magasinet Monitor karakteriserer som høyreekstrem. Ellers er det en rekke FrP politikere som er flittige skribenter, og som regel er det i muslimer og innvandrere de hakker ned på. Avisen har dessuten gitt fast spalteplass til fundamentalister som Jan Aage Torp, som en gang hevdet de Olympiske lekene var en hyllest til greske guder, og advarte mot blodbad i Hellas da OL fant sted der. Med så tydelig muslimhets i avisen ser det ut til at avisen er med på å øke avstanden mellom verdensreligioner. Avisen heller bensin på bålet, og det virker som om det er en bevisst profil. Norge i Dag leses for det meste av kristenfundamentalister, men avisene får driftsstøtte over statsbudsjettet. Avisen har levd godt under KrF-regjeringen, men vær varsom med hvem tilskudd gis til.
Ekstreme akademikere.
Sigurd Skirbekk er professor i sosiologi og skrev en leksikonsartikkel om rasisme og refererte da til raseteoretiker J.P. Rushton som mener svarte har gener som gjør dem mindre intelligente enn hvite. Sammen med arbeidsinnvandringsmotstander Ottar Brox og Tore Lindbekk redigerte Skirbekk en kontroversiell artikkelsamling med tittelen “Gode formål, gale følger”. Med seg har de et titalls medforfattere som har beskjeftiget seg med norsk innvandringspolitikk gjennom lang tid. I fire bolker; nemlig arbeid, integrering, kriminalitet og medier, tar boken for seg hvilke konsekvenser innvandringen har hatt og kan få for det norske samfunn. Boka er blitt karakterisert som “innvandringsskeptiske manifest” og “fremmedfiendtlig”. En av bidragsytere er Hege Storhaug i HRS.
