Vold mot kvinner må stoppes

Den 25. november var FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner. Dette markerte starten på 16 dager mot vold mot kvinner, som strekker seg fram mot FNs Menneskerettighetsdag 10. desember. I følge FN blir hver tredje kvinne utsatt for vold i løpet av livet. Verdens Helseorganisasjon understreker i rapporten “World report on violence and health” at vold mot kvinner forekommer i alle land, på tvers av klasse, religion og etnisitet. Vold mot kvinner må taes på alvor uansett årsak.

Amnesty International Norge har satt i gang en kampanje med bilder av forslåtte kvinner i norske naturskjønne omgivelser. “Under reklameslagord som “Godt norsk”, “Discover Norway”, “Glansbildet slår sprekker” og “Et lite stykke Norge” presenteres hovedfunnene fra en undersøkelse: Hver fjerde kvinne har blitt utsatt for vold fra sin partner Dette ble for mye for mange nordmenn. Kritikkene haglet, og kritikkene gikk på bruk av både tall og virkemidler.

Blant de kvinnene som deltok i en undersøkelse i år forteller mer enn hver fjerde kvinne (27.1%) som har levd i parforhold at hun er blitt utsatt for vold i nåværende eller tidligere forhold.

Hva er årsaken til det høye antallet kvinner som blir utsatt for vold? Er det noe med den norske kulturen, religionen eller det æresbegrepet “det er typisk norsk å være best”? En rask gjennomgang i mediene viser at vold mot norske kvinner sjelden forklares med kultur eller religion. Men hvis innvandrerkvinner er innvolvert, handler mediebildet utelukkende om kultur eller religion som årsak til fenomenet.

Forsker Kristin Skjørten har samlet artikler fra VG og Aftenposten som handlet om vold mot kvinner i nære releasjoner. Mens Fadime-saken i Sverige fikk store avisoppslag over lengre periode, fikk en annen familietragedie i Bergen så lite plass som en liten notis i VG. Den påfølgende debatten etter Fadime-drapet kan karakteriseres som paradigmeskifte i norsk mediedekning. Fra å være snillister skulle man nå tørre å snakke om problemene som innvandrere hadde, og om kulturen og religionen. I følge tall fra Kripos ble det i perioden 1999 til 2004 begått 94 drap der offer og gjerningsperson var i nær familie. Hva som egenetlig er gale med det norske samfunnet eller kulturen ble aldri diskutert. Forsker Purna Sen mener vold mot minoritetskvinner ofte ble forklart med kultur i Skandinavia, noe som sjelden skjer i Storbritannia. Hun er forbløffet over den norske bruken av begrepet innvandrerkvinne og mener dette bidrar til å skape distanse. Vi er enig i Sen når hun sier at kultur har betydning. Slik Sen påpeker er det ikke bare minoriteter som har kultur, det har majoriteten også. Og er kjønn del av kulturen, må dette gjelde både for minoriteter og majoritet.