Brorskapet stiller med rundt 170 kandidater, og har allerede sikret seg 47 seter. Dersom valget, som avsluttes 7. desember, fortsetter slik det har gjort hittil, regner analytikere med at brorskapet kan sikre seg til sammen 100 kandidater. Dermed kan de ha sikret seg at bortimot en fjerdedel av parlamentet er i opposisjon til regjeringspartiet, NDP. Det har aldri skjedd før. Koalisjonen av andre opposisjonspartier har hittil registrert et rekord dårlig valg.
Kraftig mobilisering
Svake opposisjonspartier og et korrupt system har skapt sterk mistro blant egypterne til den etablerte staten og til regjeringspartiet. Det muslimske brorskapet har lenge vært landets største opposisjonsgruppe, med over en og en halv million medlemmer. Gruppen har med jevne mellomrom hatt hundrevis av tilhengere fengslet, alt etter som omstendighetene byr seg. Det siste tiåret har gruppen klart å unngå konfrontasjoner med staten og har, ihvertfall formelt, tatt avstand fra gruppens voldlige doktriner.
Det muslimske brorskapet har mobilisert kraftig til valget. Essam El Erian, en av lederfigurene innen bevegelsen anslår at rundt 25 000 frivillige har stilt opp i kampanjen for brorskapet – det være seg ved å dele ut borsjyrer, ved å banke på hos folk med informasjon om hvor valglokalene ligger og hvordan valget foregår, ved å observere innenfor valglokalene, ved å melde fra om kjøp av stemmer utenfor lokalene og ikke minst vokte valgurnene. Det er oppsiktvekkende hvor mange kvinner, unge og eldre det er som driver kampanje for brorskapet. – Er vi på vei mot et nytt Talibanstyre i Egypt?
Frykt for
ensformet samfunn
– Nei, er du gal? Har du noen gang sett en kvinne sammen med noen fra Taliban? spør Salwa Mohamed (50). Hun er husmor og har bestemt seg for å bruke tiden til å hjelpe brorskapet frem til seier. Sammen med flere andre kvinner står de utenfor valglokalene i Nasr City i Kairo, roper slagord som “Islam er løsning” og “Stem på den som fortjener stemmen din”. I følge Salwa har egypterne prøvd alt fra sosialisme under Nasser, til kapitalisme under Sadat og nå liberalisme under Mubarak. – Landet vårt synker mer og mer i håpløshet, i endeløs korrupsjon og i elendighet. Hva har vi å tape på å gi islam en sjanse? Tross alt hadde samfunnet vårt dets gullalder da vi var under islamsk styre, sier hun.
Salwa får støtte av Nora Ibrahim (28), en nyutdannet lege i heldekket niqab. – Det er ikke snakk om å ensforme samfunnet. Selv om alle brorskapets kandidater skulle vinne, vil det fortsatt være over to tredjedeler av parlamentet til andre deler av det politiske spekteret. Vi mener nemlig at demokrati er en del av islam, sier hun og svarer et klart nei på spørsmålet om niqab kommer til å bli obligatorisk dersom brorskapet fikk bestemme. – Det viktigeste nå er å bryte regjeringspartiets monopol ved makten som de har hatt i over et halvt århundre, avslutter hun.
Mange er skeptiske til oppslutningen brorskapet har fått, andre er direkte redde. Mange i den kristne minoriteten i landet skremmes ved tanken på at brorskapet en dag skal få regjeringsmakten. En av landets velkjente kristne skribenter, Milad Hanna, har uttalt at han flytter ut av landet dersom brorskapet noen gang overtar styret og stell i landet. Gjentatte forsikringer fra brorskapet om at de kristne ikke har noe å frykte har hittil ikke fått gehør.
Venstreradikale krefter i landet er også skeptiske til brorskapet. Mohamed Hamdi (49) er lege og en trofast tilhenger av landets venstreradikale Tagammu partiet. – Mange frykter at dersom brorskapet noen gang vinner makten gjennom demokratiske valg, så vil de ta skrittet tilbake til førdemokratiske tilstander, sier Hamdi.
Ikke farlige
– Vi er ikke farlige,verken for muslimer eller ikke-muslimer. Kristne har nå bodd sammen med muslimer i fjorten hundre år, sier Abdel Moneim Abou Al Foutouh. I følge ham kan ikke en opposisjonsgruppe på størrelse med brorskapet holdes utenfor den politiske prosessen. – Det muslimske brorskapet ser på demokrati som en del av islam, og vi er med og tvinger frem politiske reformer, sier han og minner om at staten til tider har holdt flere tusen av gruppens tilhengere fengslet.
En annen av brorskapets fremtredende medlemmer, Khairat El Shater, fant det nødvendig å skrive en kommentar i The guardian med tittel ’”No need to be afraid of us”.
Sammenstøt
og valgfusk
Det har vært voldsomme sammenstøt mellom tilhengere av regjeringspartiet NDP og brorskapet. Mohamed Zari, offisiell tallsmann for Den nasjonale komiteen for overvåkingen av valget, har i uttalelser til egyptisk presse sagt at ingen av observatørene har rapportert at brorskapstilhengere har brukt kniver, sverd og revolvere slik som NDP-tilhengere og tilhengere av uavhengige kandidater har gjort.
Ved flere tilfeller har observatører rapportert at bråkmakere hindrer folk i å komme frem til valglokalene, at overgrep mot velgerne har funnet sted, at uregistrerte velgere har fått avgi stemme, at avdøde står i stemmelistene og at NDP-kandidater kjøper stemmer fra fattige. Et par valgurner ble brent og flere valglokaler har måttet stenge lokalet for noen timer på grunn av bråk. Observatørene er kort og godt ikke fornøyd med valget, som mange hadde håpet ville være friere enn sine foregående. Politiet har fått sterk kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner for å ha forholdt seg passivt og “nøytralt” under sammenstøtene.
Analytikere her nede tror volden vil trappes opp i de kommende etappene av valget, ettersom NDP er livredde for å miste flere mandater til brorskapet. Noen skal ha det til at bråkmakere har fått grønt lys for å hindre at stemmer avgis til brorskapet. NDP må nemlig sikre at partiet ikke mister det magiske tre fjerdedels flertallet i parlamentet.
Dommere som kontrollerer stemmegivningen inne i valglokalene, har bedt om at det militære settes inn for å verne velgerne fra bråkmakere i valgets kommende faser.
Spesielt på grunn av NDPs utbredte kjøp av stemmer, er det mange som kaller det kommende parlamentet for “Forretningsmennenes parlament”. Det gjenstår å se hvorvidt det kommende parlament vil kunne presse gjennom sårt trengte og ønskede endringer i Grunnloven.
