- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
I følge Daily Mirror viser hemmeligstemplede dokumenter avisen har fått tilgang til at Bush diskuterte bombing av den arabiske satelittkanalen Al Jazeera med Blair i et møte i april 2004 – en diskusjon som endte med at Mr. Blair overtalte mr. Bush til å la være. Ikke fordi det er i mot Vestens syn på fri presse, men fordi det ikke ville se pent ut i og med at Qatar var, og er en alliert av Den vestlige toenigheten.
Det hvite hus har benektet innholdet i det de kaller en latterlig sak, og Downings street kommenterer ikke ”dokumenter som er lekket ut”. Verst er det at den britiske statsadvokaten Lord Goldsmith påla avisen å ikke gi ut mer detaljer om saken!! Ellers ville det være brudd på ”Official Secrets Act”. Ved å gå så hardt ut, bekrefter advokaten at det er detaljer i dokumentet som staten ikke ønsker skal komme ut. Jeg hadde håpet at man i et demokratisk samfunn ville stille avisen til ansvar, og be om bevis for at dokumentet er ekte. Så er det opp til landets folkevalgte forsamling å ta saken derifra. Isteden tiltales to britiske funksjonerer for brudd på taushetsplikten. Slik skremmes andre som måtte sitte inne med informasjon de mener allmenheten har krav på å vite!
Spørsmålet var og er: Hadde Bush planer om å bombe kanalens kontorer? Kan de gangene kanalens kontorer ble bombet være bevisst, slik mange arabere bestemt hevder? Er vi vitne til internasjonal sensurering i stor skala? Kjernen her er at vi har rett til å vite sannheten enten det nå er om hemmelige planer eller i nyhetsdekning av hva som skjer foran og bak kulissene. Vi har rett til å vite om arabere har mindre rett til fri presse enn andre. Mange journalister har mistet livet i Irak, men sjelden har en utpekt satelittkanal møtt så mye motstand som Al Jazeera.
Husker du da Al Jazeeras kontorer i Bagdag ble bombet av amerikanske raketter, og kanalens journalist Tarek Ayob mistet livet på direkten i 2003. Husker du Rashid Hamid, Al Jazeeras kameramann som ble drept da han filmet sammenstøt i Karbala. Jeg vet ikke hvor mange som minnes at Al Jazeera fikk sitt gjennombrudd da de som den eneste satelittkanelen dekket krigen i Afghanistan, men også den gang ble kontoret deres i Kabul bombet sønder og sammen.
De fleste husker verken det ene eller det andre. Det er nettopp det som er problemet med journalistikken i vår tid. Det er nyheter på løpende bånd, produsert etter prinsippet for stordriftsfordeler. Vi får ikke tid til å fordøye nyhetene før de erstattes av nye. Det er den korte konsise nyhet som har plass i våre medier. Oppfølging av en nyhet, analyse av hva som skjer, en sammenkobling av nyheter – nope, ikke noe slikt her i gården. Her er det om å gjøre å lage overskrifter i bønn og spann.
Det er uhørt at den britiske statsadvokaten har rett til å legge lokk på en sak i pressen, fordi saken ikke faller i smak. Hadde dette derimot skjedd fordi saken ikke holdt vann journalistisk sett, ville rettelsen vært på sin plass. Men det er ikke så farlig – for saken er ganske snart glemt. Så kan vi igjen høre taler om demokrati og ytringsfrihet fra begge sider av Atlanteren. I mellomtiden lurer jeg på hvor mye annet vi ikke får vite om – under påskudd at frykten for “rikets sikkerhet”. Var ikke akkurat “rikets sikkerhet” også påskuddet for Saddams tyrranni i Irak? Jeg bare spør…
