Inkluderende arbeidsliv, for alle?

I arbeidet med en ny IA-avtale er YS foreløpig alene om å mene at det kan være fornuftig å innarbeide et nytt delmål knyttet til arbeidsledighet blant innvandrere, sier YS-leder Randi G. Bjørgen.

De siste ukers opptøyer i Frankrike har vært urovekkende. Det er sikkert flere årsaker og forklaringer bak dette, og man skal være varsom med å trekke for bastante konklusjoner. Ikke desto mindre drister jeg meg til å dele oppfatningen om at noe av problemet ligger i den store arbeidsledigheten blant innvandrerne. Skal man få et reelt inkluderende og mangfoldig samfunn, må man erkjenne at deltakelse i arbeidslivet er viktig.

Jeg frykter ikke at vi skal oppleve tilsvarende hendelser i Norge som vi har sett i Frankrike; likevel er jeg bekymret. Vi vet at også i vårt land er arbeidsledigheten stor blant innvandrere. I enkelte grupper er den mer enn tre ganger så høy som i befolkningen som helhet. Samtidig tyder undersøkelser som YS er blitt gjort kjent med, på at det er spesielle utfordringer som det må tas tak i. Blant annet hører vi mange tror at: Man må ha tillatelse fra politiet eller arbeidsgiver for å kunne melde seg inn i en fagforening, stortinget vedtar tariffavtaler, kvinner og menn har ulike rettigheter og at arbeidskontrakter kan være muntlige.

Dette viser at problemstillingen med ledighet blant innvandrere er mer sammensatt enn mange er klar over. Etter YS’ vurdering er dette så alvorlig at partene i arbeidslivet sammen med myndighetene må gjøre en felles innsats. Et godt virkemiddel i den sammenheng mener vi er avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Det er bakgrunnen for at YS gjentatte ganger i avtalens løpetid, har tatt til orde for at ledighet blant innvandrere må inn som et selvstendig delmål i avtalen.

Et av de viktigste resultatene av samarbeidet mellom myndighetene og partene de siste årene, har nettopp vært IA-avtalen. Det siste året har vi fått stadig nye meldinger om at sykefraværet synker. Dette er en gledelig utvikling som bekrefter at IA-arbeidet virker. I dette perspektivet er det likevel nødvendig å minne om og også etterlyse mer oppmerksomhet om de øvrige to delmålene i avtalen.

Myndigheten og partene er som kjent i ferd med å diskutere videreføring av IA-avtalen, ettersom dagens avtale opphører ved årsskifte. Jeg registrerer at det i regjeringsplattformen loves videre innsats fra regjeringen, og det er bra. Spørsmålet er hvordan arbeidet kan bli bedre. Fra YS’ side er vi blant annet opptatt av å se på mulighet for litt mer forpliktende formuleringer på de andre to delmålene.

I arbeidet med en ny avtale er YS foreløpig alene om å mene at det kan være fornuftig å innarbeide et nytt delmål knyttet til arbeidsledighet blant innvandrere. På YS-konferansen i begynnelsen av november, registrerte jeg med interesse at statsministeren var positiv til forslaget vårt. På samme konferanse avslørte Dagfinn Høybråten at han også erkjenner at ideen er god.

Det er bra dersom flere nå ser verdien av å ta denne problemstillingen på alvor. Jeg håper de øvrige eierne av avtalen også deler den samme bekymringen, slik at vi får en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv som også tar mangfoldet på alvor.