- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
Jula ringes snart inn. Med juletre og julepynt i gatene, er julehandelen også i år en like dominerende del av juleforberedelsene som den har vært de siste tiårene.Vi stresser gjennom dagene og skynder oss etter jobben for å handle julepresanger til slektninger og venner. Mange av oss baker kanskje ikke julekakene selv lenger. Vi kjøper dem – for det viktigeste er at at vi skaper julestemning for oss, våre barn og våre familier. Vi kjøper juleduk, går på julebord og spiser med god samvittighet en god del flere kalorier enn ellers i året.
Men jula er så mye mer enn alt dette. Jula er en tid for ettertanke og omtanke. Vi feirer at Jesus ble født en dag for over to tusen år siden. Det er ikke så farlig om han ble født nøyaktig på denne dagen eller om Konstantin og biskopene fastsatte denne datoen da de møttes i Nicea tre hundre år etter at Jesus ifølge Bibelen ble kortfestet. Det viktigeste er at denne høytiden tradisjonelt har vært omringet av en aura av glede, omtanke og ettertanke.
Jeg sitter nå her i Kairo jeg da. Julestemning, juleværet, julehandelen – alt er fraværende. Ikke fordi egyptere ikke bryr seg om jula, men fordi de koptisk-kristne i Egypt følger en annen tidsregning enn den greogorianske. Og i den koptiske tidsregningen kommer jula først den 7. januar. Hvorfor jeg synes det er viktig å nevne dette? Fordi vi lever i en verden der det for det meste er snakk om ”oss” og “dem”. Vi presses inn i disse båsene. Alle mennesker er forskjellige, selv når en skulle tro de var like. Derfor ville jeg fortelle at mens kristne i vesten feirer jula i desember, feirer altså ortodokse kristne verden over jula i januar.
Personlig er jeg norsk og egypter, vestlig og araber, muslim og feminist. Jeg feirer jul med juletre og hjemmebakt julebakst midt i Egypts flate ørkenlandsskap. Det er en merkelig blanding for mange . Og det er det som er så morosamt: jeg ser daglig at folk har problemer med å plassere meg i en bås. Nettopp fordi jeg ikke passer i noen bås, og nekter plent å tvinges inn i en.
Jesus var god mot alle og var åpen for alle. La nå jula være en tid der vi tenker på hverandre, der vi bygger broer over til hverandre, der vi respekterer hverandre, der vi setter pris på at vi er ulike. Jeg skulle sånn ønske at nordmenn med minoritetsbakgrunn kunne feire jula som den kulturelle begivenheten den er, og at etnisk nordmenn kunne feire iid’en sammen muslimene. I en verden med krig og hat der jungelloven gir den sterkeste alle fullmakter – i en slik verden trenger vi å bygge broer.
Vold, okkupasjon, forfølgelse, krig, død og fordervelse. Det er ord som får en mening her nede, det er ord jeg nesten merker på kroppen når jeg befinner meg i et område som Midtøsten. I det jula ringes inn, dør flere hundre mennesker daglig i Irak, hele byer angripes, mistenkelige muslimer holdes uten tiltale i det som antas å være hemmelige CIA fengsler i Europa. I det jula ringes inn dør fortsatt flere hundretusener av barn verden over av sult og underernæring. I det jula ringes inn trenger vi alle å tenke på Jesus’ budsskap om nestkjærlighet – det er nettopp det vi trenger for å bygge en fremtid for våre barn. For med nestkjærligheten kommer også respekten for ulikhetene oss mennesker imellom.
God jul og Godt nytt år til dere alle – enten dere nå er kristne eller muslimer, mørke eller lyse, kvinner eller menn!
