- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Skandale etter skandale ryster det svenske minoritetsfeltet etter at ansatte i Migrationsverket, det som tilsvarer UDI i Norge, feiret med sjampanje og kaker at en enslig mor og hennes tre barn ble kastet ut av Sverige.
“Jeg vil at du skal se på meg når du prater med meg”, skrek en annen sjef ved Migrasjonsverket til en blind asylsøker, og dette skjedde kort tid etter den første episoden. Han ble dermed den andre sjefen som må gå etter skandalene. Den kvinnelige sjefen som fikk sparken for noen dager siden, var ikke klar over at uttalelsene hennes til en 33 år gammel blind iraker ble tatt opp på bånd.
Også i Norge er det dokumentert at UDI-ansatte oppfører seg uhøflig ovenfor klienter. Det er ikke uvanlig at enkeltpersoner eller media kobler UDI-ansatte til rasisme i sin frustrasjon over manglende forståelse for sin situasjon. De brev og telefoner som Utrop har mottatt fra frustrerte mennesker forteller om sin erfaring med ansatte hos UDI. Det var kanskje vanskelig, eller rettere sagt utenkelig, å tro at UDI-ansatte oppfører seg slik, men avsløringer i Sverige peker i den retning at slikt kunne skjedd i Norge også.
En ansettelse i barnevernet krever kunnskap og forståelse om barnet, og om hvordan man skal hjelpe barnet best mulig. Det kreves utdannelse innenfor akkurat dette feltet. Men en jurist som får jobb hos UDI har nødvendigvis ikke kunnskap og forståelse for en asylsøkers situasjon. Vedkommende skal fatte vedtak basert på gjeldende regler og lover. Men det som er spesielt med utlendingsfeltet er jo nettopp det at enkelte saker handler om det å ta menneskelige hensyn, og i slike saker er det ikke umulig at enkelte ansatte kommer i en inkompetent stilling. Her har UDI en utfordring. I tillegg til faglige kurs, er det kanskje en idé å få til dialogmøter med minoritetorganisasjoner og klientgrupper?
Utrop har tidligere skrevet om Nirmala Christie som ble syk av uhøflig oppførsel fra UDI-ansatte. Hun var i kontakt med dem i forbindelse med hennes manns søknad om familiegjenforening, men møtte ingen forståelse for sin situasjon. UDI beklaget senere hendelsen. Kommunikasjonsdirektør i UDI, Agnar Kaarbø, påpeker at siden UDI juridisk sett ikke er part i saken, bør de være forsiktige med hva de sier til referansepersoner.
Det å møte høflighet og medmenneskelighet i forbindelse med søknadsprosessen bør være et viktig fokus for UDI. Uhøflige mennesker uten sympati vil ofte føre til en ytterligere påkjenning i en allerede vanskelig situasjon.
