Svett treningstilbud til innvandrerkvinner

Indisk-norske Twinkle Dawes, som er prosjektansvarlig, tar oss med inn i treningslokalet. Gruppen, som består av 10-15 kvinner fra Sørøst-Asia, har nettopp gjort seg ferdig med onsdagstreningen. Gruppen møtes tre ganger i uken for fysisk aktivitet, sosialt samvær og ernæringsinformasjon.
I løpet av høsten har det vært arrangert blant annet politisk debatt, kurs i sunn matlaging og helseopplysning.

Kamp om midler
Dawes forteller om entusiastiske kvinner som trener vettet av seg for å komme i god fysisk form, og om den årlige kampen om bevillingskronene.
– Vanligvis pleier vi å få årlige midler fra Helse- og Sosialdirektoratet. Situasjonen for 2006 er ennå ikke avklart, men vi håper selvsagt på et positivt svar fra denne instansen, sier Dawes.
I følge henne er det særdeles viktig å beholde tilbudet som er i dag.
– For oss som jobber med kvinnene ser vi at dette er en viktig offentlig arena for dem. I tillegg til treningen har man møter hvor man tar opp forskjellige temaer, slik som retur til hjemlandet, pensjoner og valgdeltagelse i Norge osv. Skulle vi få midler for neste år har vi planer om å bygge ut tilbudet ytterligere, men vi er som sagt avhengige av de kronene, sier Dawes.
Hun minner om hva som skjedde med et svømmetilbud til eldre muslimske kvinner på Linderud. Tilbudet måtte legges ned fordi det ikke fikk mer tilskudd.

Treningstilbud
for menn
Skulle ting gå slik Johannesson og Twinkle håper så vil man også for neste år få noen midler, og da er det mulig å utvide tilbudet til å starte opptreningsgruppe for innvandrermenn.
– Menn trenger også trening, sier Twinkle med et smil. Eventuelle nye tilskudd vil også brukes til å styrke gågruppen eller turgruppen og kostholdsgruppen som man har fra før av. I følge henne vil en viktig strategi fremover være å styrke den gjensidige kontakten mellom fagmiljøene og brukere av tilbudet.
– For vår og målgruppens del er det viktig å holde oss oppdaterte og ha kontakt med de norske fagmiljøene innen helse og medisin. Fagmiljøene, organisasjoner og relaterte offentlige instanser har på sin side også et ansvar for å ha løpende dialog med innvandrermiljøene.

Sosialt møtested
Denne onsdagen er det også juleavslutning. Og i den anledningen har man pyntet lokalet, og flere forskjellige matretter fra subkontinentet serveres av treningsgruppens deltagere. I følge Dawes er treningsgruppen et veldig viktig møtested for andregenerasjonskvinnene fra India og Pakistan.
– Her kan de møtes formelt som uformelt. Steder som dette er en god erstatning for andre offentlige møtesteder som for eksempel kaffe eller barer. Sørøstasiatiske kvinner, i hvert fall i denne aldersgruppen, vil sjelden eller aldri oppsøke hverandre i slike sammenhenger.
En representant for kvinnene takker både Twinkle og prosjektkoordinator Inger Sylvia Johannesson for jobben de har gjort, og gir dem blomster. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Finn-Erik Thorsen og konstituert innenlandssjef Bendix Jørgensen er også tilstede under juleavslutningen.

UNDERSAK
Frivillig innsats for bedre helse

En av instruktørene, indiske Brinda Pant har vært tilknyttet treningsgruppen i litt over tre år, hvor hun tar for seg yogatreningen. Sammen med russiske Sofia Ohlsen jobber de frivillig for FORAS.
Brinda forteller at overvekt er først et byfenomen i hjemlandet, blant velstående familier som har gått fra asiatisk tradisjon til “amerikaniserte” dietter, med burgere og pommes frites.
– Overgangen fra en tilværelse med mye og hardt kroppsarbeid til “kontorsamfunnet” har også funnet sted for mange i India. Når man i tillegg ikke har verken kroppsbevissthet eller treningskultur som i vestlige land, så er dette en absolutt farlig kombinasjon.
Hun gjør oppmerksom på at dette er først og fremst et byfenomen. I landsbygda er situasjonen ofte motsatt, hvor folk er helt avhengige av hva de dyrker og hvor en dårlig høst kan være ensbetydende med lengre sulteperioder.
– Tradisjonell indisk diett er ganske allsidig og du har mange variasjoner regionene i mellom. Mye av maten er rik på kalorier og fett siden man på både på subkontinentet og i resten av Sørøst-Asia vanligvis har hatt en livsstil preget av hardt fysisk arbeid.