I følge det første integreringsbarometeret i Norge er det kun 10 prosent av befolkningen i Norge som er skeptiske til innvandrere. Barometeret er gjennomført av MMI på oppdrag fra det nye Integrerings- og mangfoldsdirektorat (IMDi) som ble åpnet 2. januar.
I tillegg er det ca. 20 prosent som er mer negative enn positive til flere forhold knyttet til innvandrere. Gruppen med størst fremmedfrykt er eldre og pensjonister, ufaglærte arbeidere, de uten fagforenings- medlemskap og ansatte i privat sektor.
Det er klare tegn i resultatene på at de befolkningsgruppene som er mest utsatt for “konkurranse” fra innvandrere som
f. eks. på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og i forhold til støtteordninger, samtidig er de som er mest skeptiske til integrering og likebehandling mellom innvandrere og nordmenn ellers.
De som på den andre siden er mest positive til innvandrere er kvinner, de som arbeider i funksjonærstillinger og arbeidstakere i kommunal sektor.
Det er en klar oppfatning i befolkningen at statlige og kommunale myndigheter har en viktig rolle å spille i integreringsarbeidet. 9 av 10 nordmenn mener kommunene bør tilby innvandrere god norskundervisning når de kommer til landet. 4 av 5 nordmenn mener myndighetene bør kreve at innvandrere avlegger og består en språktest før de eventuelt får innvilget statsborgerskap.
Det som står igjen som myndighetenes viktigste oppgaver i integreringsarbeidet i følge folk flest, er arbeidet mot diskriminering, tilby god språkopplæring og lette innpass for innvandrere i arbeidslivet.
De med en positiv grunnholdning til islam og muslimer er i mindretall i Norge. Til sammen 55 prosent av de spurte sier “det passer med deres oppfatning at man bør begrense muslimenes innvandring i Norge”, mens det er 47 prosent som mener Norge ikke bør ta imot flere innvandrere.
Mange føler de har lite kunnskap om islam og dermed hvor mange konfliktpunkter det egentlig finnes mellom den muslimske kulturen og de “grunnleggende verdier” i det norske samfunnet. Halve befolkningen er mer eller mindre negative til bygging av moskeer og til å støtte utøvelse av islam i Norge.
De fleste nordmenn er skeptiske til innvandrerforeldres aktive engasjement for å finne ektefelle for sine barn. Mange nordmenn skiller ikke mellom tvangsekteskap og arrangert ekteskap. 88 % av de spurte mener det er upassende av foreldre å engasjere seg i å finne en ektefelle til sine barn.
Det er støtte i befolkningen for tiltak for å hindre omskjæring av jenter fra muslimske land som praktiserer dette. Motstanden i Norge mot muslimske kvinners bruk av skaut er relativt stor, særlig på ID-kort og i skolen, og på linje med motstanden i Sverige.
