- Ibsen uten tid og rom - 19.10.2006
- Mener USA selv står bak 9-11 - 21.09.2006
- Vi trenger nye briller! - 25.08.2006
En syrisk bombe gikk praktisk talt av fredagskvelden før nyttårsaften. Abdel Halims Khaddam hadde et tre timers langt intervju med den arabiske satelittkanalen, Alarabia. Khaddam har vært en udelelig del av det syriske Baathpartiet og det syriske regimet i hele 30 år. Så sent som i juni satt han ved Assads høyre side, som landets visepresident. I dag vender han ryggen til Assad & co!
Under intervjuet gikk den ene politiske bomben etter den andre i lufta . Den ene overgikk den forrige i styrke og omfang. Jeg gjør gjerne et forsøk på å gi deg en oppsummering:
Khaddam hentydet at syrisk etterretning var delaktig i drapet på Libanons tidligere statsminister og massemilliardæren Rafiq El Hariri. Assad skal ha truet Hariri uker før drapet med ”å tilintetgjøre alle som ikke føyer seg etter syriske beslutninger”. Syrisk etterretning hadde frie tøyler i Libanon, utalte Khaddam – tøyler de svært ofte misbrukte. Khaddam fortalte at han flere ganger hadde gjort Assad klar over dette. Assad fortsatte likevel å gi sin fulle støtte til korrupte etterretningsledere i Libanon. Dersom det er slik at syrisk etteretning er involvert i drapet, er det ingen mulighet for at Syrias politiske elite med Assad i spissen kunne ha vært uvitende om det. I følge Khaddam har nemlig Assad total kontroll i Syria, et slags enmannsvelde. Politiske reformer er en farse, og korrupsjonen gjennomsyrer samfunnet.
Her nede lurer folk på, enten det er i gata eller i mediene, hvorfor Khaddam brøt opp med sin tidligere følgesvenn nå. Er det slik at han har inngått en profitabel avtale om å stille opp som et alternativ til Assad? Eller kanskje er Khaddam god å ha som politisk alibi, dersom USA bestemmer seg for å bruke militærmakt mot Syria? Mange her nede tror at Syria er neste på USAs liste. Men kan det ikke hende at Khaddams samvittighet våknet til livet igjen? Selvsagt alltid en mulighet det! Selv om mange ikke helt tror på mannen som trofast delte Hafez Al Assads jernpolitikk gjennom et kvart århundre. I Syria bestemte parlamentet seg for å reise sak mot Khaddam for høyforræderi.
Uansett årsaker var et politisk jordskjelv i Midtøsten et faktum. Det største etterskjelvet kom bare dager etter at Khaddam hadde hoppet av. Granskningskommisjonen har offisielt bedt om å spørre ut Assad og hans utenriksminister Sharaa.
I Utrop nummer fire i fjor skrev jeg i ”Sett innenfra” at drapet på Hariri vil kunne få store konsekvenser for Midtøsten. Ikke at jeg alltid har rett i mine spådommer, men denne gangen kan det dessverre vise seg at jeg hadde rett. Og i nummer 19 skrev jeg om hvor vanskelig ting vil være for Syria dersom Assad ble kalt inn av Mehlis. Jeg trodde ikke den gang at Assad og Syria ville akseptere noe slikt. Syria har svart med å tillate at kommisjonen møter utenriksministeren og en del andre fremtredende syriske persoligheter. Syria aksepterer imidlertid ikke at Assad skal spørres ut av Mehlisutvalget.
Proffesorer i internasjonal lov jeg har pratet med her nede, understreker imidlertid at internasjonale lover stadfester at presidenter, ministre og diplomater har full immunitet. Denne loven kom blant andre Kongos president og Ariel Sharon tilgode, og de slapp tiltale for utryddelse. Assad kan derfor juridisk sett nekte å la seg utspørre av den internasjonale granskningskommisjonen. Spørsmålet er altså ikke om Assad kan gi blanke søren i kommisjonens ønske, men om det lønner seg for landet at han gjør det. Jeg tror nok de færreste i Syria tror på et godt år i 2006!
