- Bare litt, men ikke helt? - 19.10.2006
- Fra familiebesøk til ekteskap - 05.10.2006
- Når vokterne blir drapsmenn… - 21.09.2006
Jeg venter på t-bane på Majorstua en søndag morgen. Det ble kanskje litt mye vin dagen før på bursdagsfesten, men jeg fungerer greit nok. Det er en fin dag, litt kaldt, men solen skinner.
På t-banestasjonen står to pakistanske menn i 40- årene, og to damer også på rundt samme alder. Et sjeldent syn, tenker jeg. Tenk at Oslo er blitt så flerkulturell at også første-generasjonsinnvandrere har fått norske venner. Han ene pakistaneren ser mot meg. Kanskje har han lagt merke til at jeg glodde på han. Han ser litt rart på meg før han snur hodet vekk.
Kanskje har de vært ute på byen kvelden før, og så hatt nachspiel, og nå er han redd for å bli avslørt eller noe? Neh… ikke mulig. Muslimer drikker som regel ikke alkohol, og de pakistanske mennene ser ikke ut som party-mennesker heller.
Det er noe som ikke stemmer her. Jeg kan se på han at han skjuler et eller annet. Kanskje har han vært utro mot kona og er redd jeg skal kjenne han igjen? Selv om jeg er fra Sri Lanka, er det noen som tror jeg er pakistaner.
Kanskje det er to kjærestepar? Det er jo ikke umulig det. Eller at Norge er blitt så flerkulturell at de bare er venner.
T-banen kommer og jeg finner en plass ved vinduet, det gjør også de pakistanske mennene og de to norske kvinnene. Foran meg er det to vestkant-damer i pels. De er godt sminket, har på seg smykker og fine klær. Damene snakker høyt, og ser ut som de er på vei til noe fint arrangement. “Dørene lukkes,” sies det over høytaleren, og t-banen begynner å kjøre mot Nationalteateret.
En av de pakistanske mennene reiser seg og sier høyt og tydelig: “Det er billettkontroll.” Da falt alle brikkene på plass. De var kontrollører ansatt i Sporveien.
