- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Har kommersialismen fått et så sterkt rotfeste i media at journalistenes troverdighet er eliminert? Forferdelig er det når media sluker tvilsomme organisasjoners påstander rått. Human Rights Services slår til igjen, og media nøler ikke med å fortelle oss at pakistanere tar sine barn ut av skolen, for å finansiere sine tvangsekteskap. Det er forkastelig dersom foreldre gjør slikt mot sine barn. Men det er også forkastelig at media kjører alle pakistanere over samme kam. Finnes det tall på hvor mange det er som har gjort det?
I diktaturer er det ikke så farlig om journalistene skriver og sier det staten dikterer, for folk vet at det som blir sagt, kan taes med en klype salt. I demokratier er bildet annerledes. Årvåkenheten menneskene er omgitt av når de lever under totalitære regimer forsvinner i de frie land. På lik linje med ville dyr som ikke lenger klarer seg på egenhånd i naturen, fordi de har hatt for mye kontakt med mennesker, er mange i fare for å falle i den samme fella.
Okkupasjonen av Irak er et levende eksempel på hvordan media går hånd i hånd med staten og reklamerer for en krig som ender opp i et folkemord. Hva er god journalistisk skikk og hvor mange journalister er det idag som heller velger å skrive om viktig sak enn om enn salgbar overskrift? Hvem kritiserer journalistene i det de er kritiske?
John Pilger skriver i en artikkel i Le monde diplomatique at “I likhet med andre grupper som spiller en viktig rolle for etablissementet, blir de (journalister: red.anm) lært opp, eller avlet frem, slik at de skal sette til side alvorlige motforestillinger. I den grad det oppmuntres til skepsis, rettes den ikke mot systemet, men mot administratorenes kompetanse, mot enkeltpersoner, eller folkemeningen – slik journalistene oppfatter den”.
Det såkalte Verdenssamfunnet, bestående av en rekke mektige stater og deres undersåtter, med media som talerør, våknet til livet da Libanons eks-statsminister ble drept. Men de samme snudde ryggen til Arafat og lot ham hvile i fred. Indisier peker i retning av at Israel sto bak Arafats død. Hvorfor ble det ikke satt inn en granskingskommisjon i dette tilfellet? Hvor ble det av media?
Kommersialiseringen er ikke det eneste problemet journalistikken møter idag. En direkte konsekvens av informasjonsoverfloden vi møter fra postmoderne medier er at journalistene blir presset til å skape nyheten på samme måte som en fastfoodrestaurant lager en burger. “Junkfood may be convinient and taste OK at the first bite, but its popularity raises longer term questions of public health. Soo to with junk journalism”, skriver Ian Hargreaves i boka Journalism – A Very Short Introduction.
Den frie journalist er ikke død, ei heller demokratiet. Men et godt medikament er sterkt ettersøkt!
