Gebyrene etter utlendingsloven ble innført 1. oktober 2003 for å “avskjære useriøse og dårlig dokumenterte søknader”. Før den tid kostet det ikke noe å søke statsborgerskap. Det kostet heller ikke noe å søke oppholdstillatelse, arbeidstillatelse eller bosettingstillatelse.
Men fra gebyrene ble innført, er de økt voldsomt. Gebyret for å søke om statsborgerskap som ble satt til tusen kroner, ble allerede sommeren etter, i juni 2004, økt med hundre prosent til 2 000 kroner. Søknadene om oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og bosettingstillatelse som først kostet 600 kroner, ble oppjustert til 800.
Om de økte gebyrene har ført til bedre kvalitet på søkerbunken, er det imidlertid ikke holdepunkter for å mene noe om, skriver Utlendingsdirektoratet i en høringsuttalelse til den nye utlendingsloven sist høst.
Men kort tid etterpå i budsjettbehandlingen, uten noen høring på forhånd, ble statsborgergebyret hevet igjen, denne gang med 500 kroner.
Statssekretæren svarer
Utrop spurte den politiske ledelsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet om hvorfor gebyret er økt igjen:
– For det første er det den forrige regjeringen som foreslo økningen til 2 500 kroner, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn. Hun forklarer at den nye regjeringen bare hadde noen uker på seg til å rette opp i statsbudsjettet. Da ble to saker prioritert; 100 millioner kroner til introduksjonsprogram for personer som har fått innvilget familiegjenforening (en bevilgning som var fjernet av den forrige regjeringen), og igangsetting av et prøveprosjekt med gratis kjernetid i barnehage for minoritetsspråklige fire- og femåringer.
– Men bryter ikke denne gebyrøkningen med regjeringens mål om å fjerne fattigdom. De nye statsborgerne er neppe blant de mest velstående her i landet?
– Vi vil ha en løpende vurdering av gebyrsaken frem til neste budsjett. Men den må også vurderes opp mot mange andre gode tilbud. Det beste hadde selvfølgelig vært at det ikke kostet noe. Gebyret finansierer imidlertid statsborgerseremonien.
– Statsborgerseremonien?
– Ja, det er bestemt at det skal organiseres en egen seremoni for nye statsborgere, og det er også slik at alle nye statsborgere skal få en egen statsborgerbok.
– Når blir dette innført?
– Det skal skje fra høsten av.
11 500 nye
statsborgere
For å få norsk statsborgerskap etter søknad, kreves det at søkeren har hatt fast bopel i Norge i de siste sju årene, er over 18 år, ikke har vesentlig bidragsgjeld og oppfyller vandelskravet.
I 2005 gjorde Utlendingsdirektoratet 12 700 vedtak i statsborgerskapssaker. 11 500 nye statsborgerskap ble innvilget, og de største gruppene var personer fra Irak (over 2 000) og Somalia (over 1 000).
Antallet innkomne og behandlede oppholdssaker i UDI i fjor, inkludert klager og kortvarige arbeidstillatelser, var om lag 70 000.
Slipper å betale
– Flere grupper har anmodet om å få slippe å betale gebyrene, opplyste daværende kommunal og arbeidsminister Erna Solberg da hun i i spørretimen i Stortinget i 2004, fikk spørsmål om ikke utenlandsstudentene burde spares for gebyr. Solberg sa hun ville vurdere saken etter at gebyrene hadde virket en tid…
Enkelte grupper er, og har alltid vært, fritatt for gebyr etter utlendingsloven. Personer med flyktningstatus og innvilget asyl i Norge eller med tillatelse av beskyttelsesgrunner, slipper gebyr. Det samme gjelder barn under 18 år, og søkere med norsk mor som etter tidligere lovgivning ikke fikk norsk statsborgerskap ved fødsel, men som har hatt norsk pass.
Heller ikke utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EØS-konvensjonen må betale gebyr for søknad om oppholdstillatelse. Klager på vedtak er også fritt for gebyr.
