- Hva er Third Culture Kids? - 02.11.2006
- Der religionen skiller bygda - 19.10.2006
- Urbane samer i indiske sarier - 21.09.2006
Sosiolog Tormod Øia interesserer seg for kriminelle innvandrere. For tre år siden skrev han en rapport der han slo fast at innvandrerungdom er mindre lovlydige enn nordmenn. Like før jul publiserte han enda en rapport – denne gang om “hvorfor innvandrerungdom er mer kriminell enn norsk ungdom”.
Spørsmål av den typen har alltid sørget for følelsesladde debatter: Går det an å generalisere slik om innvandrere? Å skjære tyske håndtverkere, somaliske aksjemeglere og traumatiserte flyktninger fra Tsjetsjenia over en kam? Og det er vel også en forskjell mellom å naske godteri, svindle til seg en båtsertifikat og å drepe et menneske?
Når Øia presenterer svarene på spørsmålene sine (“Er du med i lag og foreninger?” etc) fører han opp kun tre kolonner. Han sammenligner svarene til norske ungdommer, førstegenerasjons- og annengenerasjonsinnvandrere.
Andre personer ser andre ting. Det hadde ikke vært vanskelig å lage en (tilsynelatende) overbevisende argumentasjon om hvorfor keivhendte, homofile eller blondiner er mer kriminelle eller lovlydige enn andre.
Men det er dermed ikke sagt at det blir god vitenskap av det. Nasjonaliteten er bare en av mange faktorer som kan påvirke våre handlinger. Noen ganger kan den være viktig, andre ganger ikke. Forskernes mål (men også journalistens, middagsselskapenes etc) må være å identifisere de relevante sammenhengene. Det er ikke lett og en må prøve seg fram.
Flere forskere har pekt på at det kan være av større betydning at vi er mann eller kvinne eller henholdsvis ung eller gammel, enn at vi er norsk eller iransk. Et eksempel: Pløyer en gjennom kriminalstatistikker, oppdager en fort et fellesstrekk: Uansett nasjonalitet er det alltid menn, unge menn faktisk, som begår kriminelle handlinger.
Istedenfor å spørre hvorfor innvandrerungdom er mer kriminell, kunne en ha undersøkt hvorfor unge menn er mer kriminelle enn folk flest. Eller hvilke unge menn? I hvilken situasjon?
Mange forskere mener at en må snakke mer om klasse og personlig livssituasjon. Ved kun å fokusere på nasjonalitet, blir en blind for å se at den polske rørleggeren, den pakistanske drosjesjåføren og den norske industriarbeiden i Odda kan ha mer felles enn vi tror. En analfabet fra Somalia eller en etnisk norsk sønn med foreldre som er narkotikamisbrukere har ikke de samme forutsetningene til å finne seg til rette i Norge som en advokatdatter fra Pakistan har.
Øia lurte på om kriminaliteten skyldtes dårlig integrasjon: “Samla er det et variert bilde som vises fram. Det er vanskelig å trekke noen entydig konklusjon om hvem som er best integrert – norske eller innvandrere”, oppsummerer Øia.
Hadde sosiologen åpnet øyene sine for andre samfunnsgrupper enn nordmenn og innvandrere, kunne han nok fått mer spennende resultater.
