Ikke bare vil Ibsen bli husket her hjemme i Norge, men også internasjonalt. Han fasinerer fortsatt, og hans temaer er brennbare den dag i dag. Ibsens verker vil aldri dø, heller ikke hans minne.
Det sies at Ibsen etter Shakespeare er verdens mest spilte dramatiker. 2006 er det såkalte Ibsen-året som skal hylle en av de aller største forfatterne i verden. Fortsatt den i dag i dag fremføres Ibsen over hele verden, og fortsatt blir han sensurert. Det kontroversielle skuespillet “Et Dukkehjem” fra 1879 som viser en mor som forlater mann og barn, er tidenes mest spilte skuespill, men også det mest forbudte. I tillegg til å være filmatisert en rekke ganger, er dramaet nå registrert på Unescos liste over verdens minnearv (Memory of the World).
Det at Nora forlater Torvald og sine barn var en utenkelighet på 1800-tallet, og vakte oppsikt internasjonalt, noe som gjorde Henrik Ibsen verdenkjent over natten. Ibsen sier ingenting om hva som skjedde med Nora etter at hun gikk ut døren, men “Et Dukkehjem” har fått en fortsettelse i form av “Nora’s Return to the Doll’s House”, skrevet av Edna Cheney i 1890. Her ser vi at Nora utdanner seg til sykepleier og da hun oppdager at Torvald er syk flytter hun hjem for å pleie ham.
Men i Tyskland gikk hun ikke en gang ut av døren. Tyske teatersjefer fryktet reaksjonene fra publikum, og fikk til slutt Ibsen til å skrive en lykkelig slutt som de kunne fremføre med god samvittighet på teateret. Denne versjonen ble ingen suksess.
Det samme skjedde i Berlin. Da Ibsen ville lage en annen slutt, nektet hans kone Suzannah Ibsen, og truet med å gå hvis Nora kom tilbake igjen.
Da stykket ble vist i København forlot ikke publikum setene etter at teppet hadde gått ned for siste gang. De ventet på Nora.
Hun er fremdeles omstridt. Med tanke på skilsmissestatistikken vi har i Norge i dag, er det kanskje ikke fordi hun forlater sin ektemann hun er omstridt her, men fordi hun også vender ryggen til sine barn.
Rundt om i verden har “Et Dukkehjem” fått øyenbryn til å heve seg. Noen har sett opp til Nora som turte å forlate mannen sin for å finne seg selv og jakte på et bedre liv, mens andre synes dette er forkastelig. Selv hevdet Ibsen at det var menneskesak han var opptatt av, og ikke nødvendigvis kvinnesak. Han gjorde kvinner til mennesker med egne tanker og drømmer. Han var nok forut for sin tid.
Nora ble til Nola i Kina. På 1920-tallet ble frigjorte kvinner kalt Nora’er.
I den indiske versjonen av “Et Dukkehjem” tørker Nora av seg sin bindi, kastemerket som sier at hun er gift.
Da stykket ble satt opp i Bejing på slutten av 1990-tallet heiet de yngre på Nora, mens Torvald fikk full støtte fra den eldre garden.
Liv Ullmann har de siste årene forsøkt å få produsert en Hollywood-versjon av stykket hun selv har spilt hovedrollen i flere ganger. Kate Winslet skulle gi sin tolkning av hovedrollen, og andre kjente Hollywood-fjes skulle spille de øvrige rollene. Al Pacino viste også sin interesse. De kom ikke lenger enn det, og prosjektet er nå forlatt, men Liv Ullmann sier at det er en film hun kommer til å lage før eller senere.
Dette ville vært den trettende filmatiseringen av “Et Dukkehjem”. I 1911 ble “A Doll’s House” filmet i USA. I ettertid har Europa, Asia, Australia og Nord- og Sør-Amerika alle laget sine versjoner. Bare Afrika står uten en registrert produksjon. Med tiden vil den kanskje komme. Så langt vet man om 56 spillefilmer basert på Ibsens verker, men dette tallet vil helt sikkert øke med tiden.
