25. desember i fjor ble han funnet knivstukket og drept i nærheten av sitt hjem i byen Trincomalee. Familien er sikker på at det er den etniske konflikten i landet som førte til hans død.
Inbaratam kom til Norge for første gang i 1996. Med redsel for sitt liv søkte han asyl. Etter flere avslag i årene som kom, ble han til slutt tatt på Gardermoen lufthavn idet han ville flykte til sin kone i Canada med et ugyldig pass. Istedet gikk reisen tilbake til Sri Lanka.
– Vi vet, selv om det er vanskelig å dokumentere, at min bror og to andre tamiler ble drept i en hevnaksjon etter drapet på en singaleser. Liket av Inbaratam ble funnet på “den andre siden”. Ingen av oss ville funnet på å gå dit, sier søster Nivashini Sivamohan, som får hjelp av sin ektemann til å snakke for seg og oversette.
Hun kom til Norge i 1987 sammen med sin andre søster, Thakshajini Sivanathan, og hver sin ektemann. De fikk den gang innvilget asyl uten større vanskeligheter.
Konfliktfylt
Situasjonen på Sri Lanka har vært spent siden 1983, da Frigjøringstigrene gjorde opprør mot regjeringen. Konflikten er ofte forbundet med spenningen mellom singaleserene og tamilene, som er i en minoritet i landet. Den singalesiske befolkningen er buddhister, og de fleste tamilene er hinduer. Til nå har konflikten tatt livet av mer enn 70 000 menneske.
– Vi er redde. Vi har det godt, vi som er i Norge, men vi frykter for livet til vår andre bror som fortsatt bor på Sri Lanka. Vi skulle ønske han kunne komme til oss i Norge. Iallefall til situasjonen roer seg, sier Sivamohan.
Ifølge Inbaratams familie, er drapet på deres kjære bare et av mange. Kort tid etter Inbaratam ble funnet, ble fem unge studenter drept.
– Fotografen som tok bilder av alle drapene, ble funnet myrdet nylig, sier Sivamohans ektemann mens han viser frem bilder av den drepte fotografen. Mediefolk er utsatt fordi de er kritiske. Rundt seks journalister måtte bøte med livet ifjor, forklarer han.
UNDERSAK
Kritiserer Utlendingsnemnda
Regjeringen vil ha en ny gjennomgang av Utlendingsnemnda. En av årsakene er beslutningen om å returnere den blinde barnesoldaten Mussie til Etiopia.
En tilværelse som tigger er det eneste 23 år gamle Mussie Tewold Beyenne har å vente om han må dra tilbake til fødelandet. Den tidligere barnesoldaten mistet synet på grunn av en bombe.
Politikere fra flere partier har kalt avgjørelsen for både “uverdig” og “morbid”. SVs Karin Andersen sier til Dagsavisen at Mussie-saken viser betydningen av en slik gjennomgang, blant annet for å klarlegge innholdet i begrepet “sterke menneskelige hensyn”.
– Hvis ikke sterke menneskelige hensyn spiller inn her, så vet jeg ikke når de gjør det. Konsekvensen av å la han bli, er ikke annet enn å hjelpe en funksjonshemmet med å overleve, sier Andersen.
Mussies sak ble ikke behandlet i en fulltallig nemnd, men ble avgjort av nemndlederne uten at Mussie fikk avgi forklaring. Dette er ikke et enestående tilfelle. Bare én av fem saker som går til UNE blir behandlet i full nemnd.
– Poenget med ordningen var at den skulle ligne en domstol, men når sakene avgjøres av en nemndleder alene, ligner de mer på rene forvaltningssaker, sier Andersen.
