Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Å komme inn til et samisk hus er en unik opplevelse. Samene er varme og hyggelige. De låser ikke døren, og man er nesten alltid velkommen. Likevel er ikke det den samme gjestfriheten jeg er vant til fra den arabiske kulturen. Å bli oppvartet og passet på når jeg er gjest.
En befriende stemning
– Det er kaffe på kjøkkenet, sier Berit Inga til meg. Det er bare å ta. Det, etter å ha vært hos henne i noen få minutter. Hos araberne betyr gjestfrihet at du skal bli behandlet som kongelige. Hos samene gjelder motsatt logikk, gjestfrihet betyr at du skal kunne føle deg hjemme. Det betyr med andre ord at du skal forsyne deg med mat og drikke, og bevege deg fritt i huset. Til å begynne med føltes det veldig rart. Jeg hadde ikke møtt Berit Inga og hennes familie før, likevel presset jeg meg selv ut av sjenansen. Etter en liten stund føltes det rett og slett befriende!
Bidus, uten varsel
En time etter kommer en eldre dame inn. Hun hilser på meg og rett på kjøkkenet. En time etter er bidus klar til servering. Bidus (leses bi-thus, th som i eng. the. Bidus på norsk) er en typisk samisk rett, laget av reinkjøtt, potet og litt løk. Det er en slags gryte med en kraftig vilt smak.
– Før i tiden var det ikke så mye å velge mellom. Vi hadde røkt kjøtt og tørket kjøtt. Vi fisket ørret, og jaktet på for eksempel rype. Også har vi alltid hatt multebær, sier Berit Inga.
Man regner med at samisk kultur oppstod og utviklet seg fra de første menneskene som kom til Skandinavia for omkring 11 000 år siden.
Løst og ledig
– Her kan det bli kaldt, ja, sier Berit Inga. Det har vært så kaldt som minus femti grader for ca. seks år siden. Men det var ikke så ille, man fryser ikke hvis man har på seg riktige klær.
Hun forteller meg om at det tydeligvis har vært klima-endringer.
– Været er ikke lenger det samme som det en gang pleide å være. Man trenger ikke en forsker for å fastslå det, sier Berit Inga. Hun mener at det var kaldt, jevnt gjennom vinteren før i tiden, men at det nå svinger veldig.
– Nå er det – 27 grader, i går var det minus tre, klager Berit Inga. Det er bedre når det blir kaldt, da holder man seg frisk, for bakterier forsvinner. Nattsvermerlarvene dør også når det er under
– 36 grader. Det var utrolig mange av dem i sommer. Det så ut som hele bakken bevegde seg, sier hun.
Kofta, puncho, skaller og slikt
Samene har klart å ta vare på mye av sin kultur, til tross for kristningen og fornorskningen som nordmenn utførte på dem. Kofta er den kjente samiske drakten. Den blir i våre dager stort sett tatt fram til spesielle anledninger, mens et fåtall fortsatt bruker kofta til daglig.
– Jeg lager mine egne klær, sier Berit Inga. Puncho er en slags jakke, uten armer som man trer over hodet, gjennom et hull midt i. Man bruker den til å ha over klærne om vinteren.
– Når det snør mye kan man bare ta den av og riste den. Da slipper man å bli våt, og få snø på klærne, forteller hun entusiastisk. Genialt, spør du meg.
– Her bruker man ikke sko, man bruker skaller, sier Berit Ellen Marie, datteren til Berit Inga. Skaller er samiske fottøy, laget av reinsdyrskinn.
– Man bruker alt i et reinsdyr. Kjøttet selges til slakteriet og privat.
Skinnet brukes til å lage pesk, berlinger og skaller av. Pesk er en slags pelskåpe, mens berlinger er skinnbukser. Før lagde man tråd av senene. Horn er potensmiddel, og selges til Japan og Kina, malt opp og spist. Bein lager man margbein av, det er veldig godt, sier Berit Inga.
Aldri sett middnattsola,
men vært i Beijing
Berit Inga er en karismatisk dame med et konstant smil rundt munnen. Hun har vært i Beijing og synes at det var veldig mange mennesker der.
– Det var mange mennesker der som hadde felles gymnastikk om morgenen. Slik skulle det ha vært også, sier hun fleipende. Hun forteller også om en historie med sin iranske venninne.
– Vi satt i campingvogna og Nora spurte meg om jeg har sett midnattsolen. Det var midt på natta og solen var der. Men det falt meg ikke inn, så jeg sa nei. Da sa hun at “det er det vi ser på nå!”. Da lo vi godt. Det var en artig opplevelse.
Samenes nasjonaldag var sjette februar. Utrop gratulerer samene med dagen!
FAKTA
Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Samenes land strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi.
De første menneskene kom til Nord-Skandinavia for ca. 11 000 år siden. Om de var samer, vet vi ikke. Men det vi regner med, er at samisk kultur oppstod og utviklet seg fra disse første menneskene og fram til i dag som et samspill mellom folk og kultur. Fordi samene er den folkegruppen som har bodd lengst i dette området, har Norge ratifisert ILOs konvensjon nr. 169, og anerkjenner samene som Norges urfolk. Sverige, Finland og Russland har derimot ikke ratifisert denne konvensjonen ennå.
Kristningen av samene: De første kirkene i Sápmi ble bygd så tidlig som på 1100-tallet. Men misjonsarbeidet blant samene ble ikke intensivert før flere hundre år seinere. På norsk side skjedde det etter at presten Thomas von Westen i 1714 ble leder for Misjonskollegiet i København. Han foretok selv tre reiser i hele Nord-Norge. Von Westen mente at samene burde få høre evangeliet på sitt eget språk. Derfor måtte prester og misjonærer lære seg samisk, hevdet han. Ut ifra denne tankegangen ble det viktig å lage samiske grammatikker og ordbøker, og dessuten oversette religiøse skrifter til samisk.
Fornorskning: Sammen med kristningen kom skolene etter hvert til Sápmi. I starten ble det også undervist på samisk, men utover 1800-tallet forandra dette seg radikalt. Fra 1850 ble samene utsatt for en hard fornorskningspolitikk, både som følge av den rådende ideologien, sosialdarwinismen, og av den sterke nasjonale strømningen i det norske samfunnet. Samene skulle bli norske og lære norsk, samisk skulle brukes stadig mindre i skolen. Fra 1888 kunne samisk bare være hjelpespråk i kristendomsundervisningen. Jordsalgsloven av 1902 slo fast at bare norske statsborgere som kunne snakke, lese og skrive norsk, og som daglig brukte norsk, kunne få kjøpe jord. Jordeiendommen måtte gis norsk navn. Denne språkklausulen ble formelt opphevet først i 1965, men den ble ikke så ofte håndhevet etter 2. verdenskrig. Skoleloven ble offisielt forandret i 1959, slik at fra da av ble det igjen lov til å bruke samisk som opplæringsspråk. Margarethe Wiigs ABC med parallelltekst på samisk og norsk ble utgitt i 1951, mens samisk begynnerundervisning kom så smått i gang fra 1967/68
Samenes nasjonaldag er felles for alle samer, uavhengig om de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland. I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Den 15. samekonferensen i Helsinki besluttet i juni 1992 at nasjonaldagen skulle være den 6. februar.
Kilde: www.sametinget.no
