- Mye ris og bittelitt ros - 16.04.2006
Søndag 29. januar 2006 hadde Ali Zafar og Abrar-Ul-Haq konsert på folkets hus i Oslo. Disse to karene er blant de mest populære artistene i Pakistan. Derfor regnet jeg med at konserten skulle være utsolgt. Der tok jeg jammen feil. Bortimot hundre, eller flere, seter stod tomme. Søndag er ikke akkurat konsertdag, så det kan ha vært en faktor.
Helhetsinntrykket av konserten er ikke noe særlig bra. Skuffende for å si det enkelt. De som “varmet” opp publikumet prøvde så godt de kunne, men holdt ikke mål. Noe hetere ble det i hvert fall ikke. Undertegnende satt og gjespet, og var ikke langt fra å sovne heller. Farooq Baig, en ny og ukjent artist fra Pakistan så ikke ut til å ha vært på en scene før. I tillegg sang han til playback. Ingenting får meg til å bli imponert av noen som synger til playback.
Det hjalp heller ikke med stadige avbrytelser fra programlederne som kom ut på scenen og fortalte dårlige vitser. Og da Ghufoor Butt begynte å kritisere president Musharraf for ikke å ha lovet billettpris på 6 000 kr med Pakistan International Airlines (PIA) til Pakistan begynte jeg virkelig å lure på om jeg var på konsert. Alt til sin tid er det noe som heter. I tillegg lovet Butt å sultestreike hvis ikke kravet ble innfridd. Da kan jeg her og nå love at den saken kommer jeg til å følge opp.
Men jeg har faktisk noe positivt å si om konserten også. Ali Zafar leverte virkelig og publikum, jentene spesielt, virket veldig fornøyde. Ali Zafar kom på scenen 2 100, dørene hadde åpnet 1 800. Tre timer som kunne vært brukt til noe annet fornuftig.
Ali Zafar og Abrar-Ul-Haq ga valuta for pengene og fikk folk opp fra setene. Så framover kan dere arrangører droppe oppvarming og playback. Kjør på med de artistene folk har betalt og kommet for å se istedenfor å trekke ut tida med taler og dårlig musikk. Da blir konklusjonen: Zafar Ali og Abrar-Ul-Haq var bra, alt annet sugde.
