- Ran på høylys dag - 19.04.2006
- Å ta patent på baobab om afrikanske gener og genrøveri - 19.04.2006
Naturens mangfold har i alle tider blitt betraktet som menneskehetens felles arv. Det er det slutt på: Nå kan levende organismer patenteres. Vi har latt det skje, liv kan patenteres på privat basis og svært mange selskaper har allerede fått patentert biologiske ressurser. Men når det først skjer er det viktig å forhindre at land i sør blir plyndret for sitt genmateriale: at selskaper fra land i nord tilegner seg rettigheter til kunnskap og til sorter som jordbruksbefolkningen i land i sør har utviklet gjennom generasjoner.
For å forhindre eller dempe slik plyndring ble FNs Konvensjon om biologisk mangfold vedtatt i 1992. Ifølge konvensjonen er det biologiske mangfoldet nasjonalstatens eiendom. Alle land har rett til å bli informert på forhånd når selskaper planlegger bioprospektering på deres område. Dersom de godtar slike planer, har landene rett til betaling på vilkår som landet og selskapet skal bli enige om.
170 land, inkludert alle EU-landene og Norge, skrev under på biokonvensjonen, men ikke USA. At USA ikke undertegnet, betyr at amerikanske selskaper kan ta patent på gener hentet fra hele verden, uten at opprinnelseslandene får noe igjen for det. På toppen av det hele kan opprinnelseslandet hindres fra å eksportere produkter med disse genene i til USA. Genrøveri kaller man det gjerne når storkonserner tilegner seg gener som sin egen, private eiendom. Alt dette ble omtalt en del i Norge i forbindelse med EUs patentdirektiv, men siden har ikke selskapene ligget på latsida. En lang rekke storkonserner har fått enorm utbytte fra bioressurser.
Rapporten “Out of Africa: Mysteries of Access and Benefit Sharing”, laget i samarbeid mellom Edmonds Institute fra USA og African Centre for Biosafety fra Sør-Afrika, gir en lang rekke med eksempler på genrøveri fra Afrika. Ofte dreier det seg om planter som lenge har blitt brukt som medisiner i opprinnelseslandene. Som regel sier selskapene at de har utviklet en ny bruksmåte som er forskjellig fra den “gamle”, men noen ganger anerkjenner de at deres patent er basert på gammel kunnskap og praksis utviklet av lokale folk.
For eksempel har et britisk firma fått patentert i USA en medisinsk plante fra Libya som skal brukes til diabetesmedisin. I patentdokumentasjonen står det at planten tradisjonelt er brukt i alle nordafrikanske land for å behandle diabetes. Altså ingen “oppfinnelse”, men likevel har US Patent Office gitt patentrettighetene til det britiske firmaet.
Teff er en hvetesort kjent og brukt i Etiopia i uminnelige tider. I 2004 ga et lite hollandsk selskap, Soil and Crop Improvement, en kort beskjed til den etiopiske regjeringen: Selskapet besitter nå “rettighetene til å dyrke teff, likeså rettighetene til fabrikasjonen av alle produkter som inneholder teff eller teff-mel”. I virkeligheten hadde selskapet bare søkt om patent, den besittet altså ikke “de intellektuelle rettighetene” til å dyrke teff. Slikt sett var framgangsmåten til det selskapet spesielt ille, men ellers er saken nokså kurant. Selskapet vil gjerne ha monopol over teff-varianter som har blitt utviklet over mange århundre av etiopiske jordbrukere, og prøver å få teff-varianter til å vokse i Nederland. Teff er bare ett eksempel blant mange kornsorter som blir patentert slik at de som har dyrket dem og kanskje utviklet dem over tid fratas “rettigheten” til dem.
Det selskapet som klarer å finne et effektivt middel mot impotens er sikret eventyrlige inntekter – i 2004 solgte impotensmedisinen Viagra for to og en halv milliard dollar bare i USA. Et kanadisk firma har patentert frøet fra en plante i Kongo, som skal brukes i et anti-impotens middel kalt Bioviagra. Men denne planten har dokumentert bruk i tradisjonell medisin i Kongo, og igjen kan det knapt kalles en oppfinnelse med mindre man ser fullstendig bort fra kunnskapene landets innbyggere besitter.
Argan-treet i Marokko har alltid vært en kjent og verdifull ressurs – oljen er brukt medisinsk, som skjønnhetsmiddel og som aldeles utsøkt matolje. Treet brukes nå også som forsvar mot ørkenspredning, og marokkanerne har gjort et stort arbeid over mange år for å beskytte og benytte argan-treet. Men nå har marokkansk tradisjonell kunnskap blitt registrert som den intellektuelle eiendommen av et tysk selskap, forteller rapporten. Det samme tysk-baserte selskapet søker nå å få patent på baobab-treet. Patenten dekker bruk av bladekstrakter for hud- og hårprodukter. Selskapet Cognis “oppfinnelse” er å bruke plantesaft fra baobab som en lindrende krem. Men baobab har blitt brukt på hundre forskjellige måter i Afrika, inklusiv bruk av bladene og bruk på huden. “Det virker helt usannsynlig at Cognis skulle være den første som oppdager de lindrende effektene av bladenes saft på menneskekroppen”, skriver rapporten.
Det er også tatt patent i USA på ekstrakter av en afrikansk urt ofte kalt bitterleaf. “Oppfinneren” fikk sin bitterleaf fra Nigeria, men den urten brukes i mange land. Ekstraktene skal være effektive mot kreft, men igjen er det tvilsomt om det virkelig er snakk om en “oppfinnelse”. Det samme gjelder for kombo-smør, som utvinnes av en type afrikansk muskatnøtt over store deler av Afrika. Det er en svært anvendelig type av vegetabilsk fett. Nå vil et amerikansk universitet skaffe seg de “intellektuelle rettighetene” til kombo-smør og relaterte ekstrakter, som kan brukes som antioksydanter og anti-inflammatoriske midler.
En lang rekke patenter gjelder skjønnhetsprodukter. For eksempel har universitetene i Texas og Georgia fått patentert i USA en “innovasjon”: å forebygge og behandle solbrent hud ved å legge en ekstrakt av tamarindfrø på huden. Tamarind er et afrikansk tre som har blitt spredd i mange tropiske land. Ser man på hvordan det treet har blitt brukt i Afrika er det svært lite sannsynlig at de amerikanske forskere var de første til å bruke det på solbrent hud. Men de har likevel fått “rettighet” til denne bruken.
Fra Kenya kommer også mikrober patentert av det amerikanske Genencor International, som er brukt til å produsere enzymer som i sin tur brukes til å gi jeans en “faded look” Man kan gjerne si at hele greia er sinnssyk til å begynne med: Høyt kompetente forskere drar til Kenya, for å finne en mikrobe, som så brukes til å lage et enzym, som så brukes i en industriell suppe for å få nye jeans til å se slitte ut, slik at vestlige kunder kjøper dem. Men når noe slikt først skjer, og millioner av dollar tjenes på det, er det ingen grunn til at kenyanerne skal sitte igjen uten rettighet til å bruke sin egen bakterie engang.
Beth Burrows, en av rapportens forfattere, sier til The Independant 17.02.06 at dette er en ny form for kolonial plyndring. Slik hun ser det er problemet at storselskapene er vant til å forsyne seg med hva de vil fra hvor de vil, og tror at de gjør det for menneskehetens beste. Men samtidig viser forfatternes arbeid at der hvor organisasjoner og aktivister greier å få oppmerksomhet over plyndringen, gjør det ofte en stor forskjell. Hvor mye skal patenteres ut av Afrika?
