– Hanssen rammer ekte kjærlighet

Arbeids- og integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen har tatt til orde for å øke aldersgrensen for å hente ektefelle til Norge til et sted mellom 21 og 24 år. Han vurderer også å skjerpe kravet til inntekt før ektefellen kan komme. I tillegg kan ektepar bli møtt med krav om at de skal bo i det landet hvor de til sammen har mest tilknytning.

Utsetter presset
Kjell Harald Lund i Bergen er i likhet med de fleste andre motstander av tvangsekteskap. Men han tror ikke nye og strengere lover er veien å gå.
– Forslagene rammer de som gifter seg av kjærlighet. Jeg tror ikke tvangsekteskap lar seg stoppe selv om aldersgrensen heves. Det eksisterer såpass tette bånd i miljøene det gjelder, at presset om tvangsgifte bare blir utsatt. Dessuten finnes det måter å omgå økt aldersgrense på.
– Hvilke måter da?
– Man kan gifte seg med en slektning eller bekjent fra et EU-land. Eller man kan gifte seg og bosette seg i et annet EØS-land, som ikke har like strenge regler, og bo der til man fyller 24, svarer Lund.
Han er kritisk til at unge mennesker som finner kjærligheten på reise i land utenfor EU, skal bli nektet å leve sammen i Norge.
– Det er populært blant unge å dra ut i verden for å studere. De som møter den de kan tenke seg å dele livet med, blir straffet dersom aldersgrensen økes.

Mannen i mitt liv
Selv fant han kjærligheten i Asia. Etter å funnet tonen med en jevnaldrende på nettet, reiste han i 2001 på besøk til landet. Kjell Harald ville finne ut om vedkommende han hadde chattet med kunne være hans store kjærlighet.
– Han var like bra som forventet. Vi passer svært bra sammen. Det viste seg at han var mannen i mitt liv.
Kjæresten søkte utlendingsmyndighetene om visum for å komme til Norge og gifte seg med Kjell Harald. Men søknaden ble avslått. Kjell Harald hadde ikke høy nok inntekt.
– Det var tungt å få avslag, sier Kjell Harald. Han søkte på alt som var av jobber, og først sommeren 2002 fikk han napp.
En ny søknad ble sendt til UDI. Like før jul i 2002 fikk partneren seks måneders visum for å inngå partnerskap. I mars året etter giftet de seg i Bergen. Noen måneder senere fikk partneren innvilget opphold i Norge.

Studenter rammes
Underholdskravet har økt siden Kjell Harald Lund inngikk partnerskap. Nå vil integreringsministeren øke det ennå mer. Kjell Harald er kritisk.
– Dette rammer studenter som vil gifte seg. De blir straffet fordi de ikke tjener nok. Resultatet blir at de må gi opp studiene og jobbe i stedet.
– Hva mener du kan gjøres for å forhindre tvangsekteskap?
– UDI bør bruke mer tid på grundige undersøkelser i saker der det kan være mistanke om tvangsekteskap, svarer Kjell Harald Lund.

UNDERSAK
– Kutt båndene til Human Rights Service, Bjarne Håkon!

Høyere aldersgrense på familiegjenforening, økt forsørgerkrav og krav om at ektepar skal bo i det landet hvor de til sammen har mest tilknytning. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) vurderer svært strenge virkemidler for å hindre tvangsekteskap. Utrop har spurt noen utvalgte personer hva de synes om forslagene.

Av Kjetil Hegna

Eget utvalg
Akhenaton Oddvar de Leon (leder i OMOD)
– Bjarne Håkon Hanssen må først finne ut hvorfor tidligere lovendringer har vært mislykkede, før han kommer med nye. Vi i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) foreslår at det dannes et utvalg bestående av representanter fra organisasjoner for minoritetskvinner, familierådgivere og imamer eller prester, som skal bistå politiet eller utlendingsmyndighetene i intervjuer knyttet til familiegjenforening. Utvalget kan både reise rundt og bistå politiet her til lands, og hjelpe ambassadene i utlandet med å evaluere søkere.

– Latterlig forslag
Iffit Qureshi (samfunnsdebattant)
– En aldersgrense et sted mellom 21 og 24 år for å få ektefellen hit til landet, er latterlig så lenge myndighetsalderen er 18 år. I stedet for å bruke HRS som kunnskapskilde i disse spørsmålene, bør departementet heller søke kunnskap og råd hos minoritetene selv. Det nytter ikke å ha en ovenfra og ned holdning i saker som dreier seg om arrangerte ekteskap og tvangsekteskap.
– Hva konkret ser du for deg at kan gjøres?
– Jeg har stor tro på hjelp til selvhjelp. Primærmedisinsk verksted i Oslo, som hovedsakelig består av kvinner med minoritetsbakgrunn, har gode erfaringer i å opprettholde en dialog mellom foreldre og barn i vanskelige spørsmål. Det er viktig at de som jobber med dette har et ektefølt engasjement, sånn som Tahira Iqbal ved Primærmedisinsk verksted. Slike tiltak trenger vi flere av, og staten må støtte dem økonomisk. I tillegg er det viktig å drive et godt rekrutteringsarbeid for å få flere til å ta høyere utdanning. Det viser seg nemlig at mange med lav utdannelse finner seg ektefelle i utlandet.

– Diskuter tvang på bred front
Loveleen Brenna (Integrerings-
rådgiver)
– For at en person som blir tvunget inn i et ekteskap med sikkerhet kan vite at det er tvang hun eller han utsettes for, må begreper som tvang, frihet og selvstendighet tas opp og diskuteres i skolen i langt større grad enn hva som er tilfelle i dag. Tvang handler imidlertid om veldig mye mer enn ekteskap, og det er viktig at man diskuterer det på bred front. Det å være passivt vitne til at noen mobbes eller utsettes for trusler, kan oppleves som en tvangssituasjon. På ungdomstrinnet kan elever føle seg presset eller tvunget til å røyke eller ruse seg. Vi vet også at mange kvinner blir værende hos en voldelig partner, fordi de ikke føler at de har noe valg. Og for noen svært få dreier tvang seg om hvem man skal gifte seg med.

Dialog og holdninger
Sangeta Dhawan
(tidligere leder av prosjekt mot tvangs-
ekteskap)
– Bjarne Håkon Hanssen mener det sikkert godt, men flere lover skaper bare større avstand mellom etniske nordmenn og innvandrerbefolkningen. Skal aldersgrensen for å leve sammen med den man er gift med heves, må det gjelde alle. Det er på tide at departementet begynner å snakke med oss som har jobbet med tvangsekteskap.
– Hva ville du ha fortalt?
– At det bør opprettes arenaer eller forum der ungdommer kan dele sine bekymringer og diskutere med andre i samme situasjon. Skolen kan være en aktuell arena å opprette et sånt møtested. Min erfaring tilsier også at det er svært viktig å ha en dialog med foreldrene til ungdommer med minoritetsbakgrunn. De er ofte skeptiske til samfunnet vi lever i, og frykter at dersom datteren deres får en norsk kjæreste, mister hun sin egen kultur.
– Hvordan skal man komme i dialog med foreldrene?
– Ved å invitere dem til seminarer der man snakker om hvordan det er å bo i et annet land, hvordan man kommuniserer med barna sine og tvangsekteskap.
– Bryt båndene til HRS
Reza Rezaee (SV-politiker i Oslo)
– Dersom Bjarne Håkon Hanssen vil hindre tvangsekteskap må han slutte å basere seg på informasjon fra Human Rights Service (HRS). Unge jenter med minoritetsbakgrunn trenger ikke gudmødre som Hege Storhaug. HRS bruker tvangsekteskap til å lure staten for store pengebeløp til seg selv.
– Hva bør inkluderingsministeren gjøre?
– Han bør invitere et par hundre norske jenter med minoritetsbakgrunn til departementet og lytte til hva de har å si. Denne kunnskapen må han så bruke til å heve kompetansen blant ansatte i skolen, på helsestasjoner og i barnevernet. Det bør også opprettes nøytrale steder der unge jenter kan gå og få juridisk rådgivning. I tillegg er det viktig at staten stiller opp og hjelper dem som greier å bryte ut av tvangsekteskap, det være seg med bolig, terapi og annen oppfølging.

– HRS er
fundamentalister
Yousuf Gilani (leder i innvandrerrådet og Ap-politiker)
– Høyere inntekt kan være et argument, men de øvrige tiltakene er helt bak mål. For personer som har nådd myndighetsalderen er det fritt frem for å gifte seg. Å innføre en annen aldersgrense på familiegjenforening enn 18 år, bryter med menneskerettighetene. Problemet med tvangsekteskap er dessuten overdrevet. Det angår så få at rettssystemet får ta seg av de sakene som måtte være. Vi trenger konkrete tall om tvangsekteskap, ikke løse antagelser fra HRS. De er fundamentalister på linje med Osama bin Laden. Dersom alle skulle skrike like høyt som dem, hadde departementet fått nok å gjøre. Det er ille at en så liten organisasjon som HRS, som ser verden i svart-hvitt, har så stor innflytelse.