Osloskolene er blitt flerkulturelle, og en tredjedel av elevene i Osloskolene har minoritetsspråklig bakgrunn. Protestene mot Muhammed-tegningene fortsetter, og Utrop anser det som viktig oppgave å jobbe for et magasin som vektlegger positive verdier som åpenhet, toleranse, sjenerøsitet og små gruppers rett til å bli respektert og komme til orde. Ytring gjennom debatt og dialog er noe som bør være i fokus i alle skoler.
Magasinet heter Lixom og skal lages av ungdom for ungdom, og mottoet er nettopp “Av ungdom, for ungdom.” Alt fra grafisk layout til innholdsproduksjon er det ungdom selv som skal stå for. Målgruppen er alle ungdommer fra 14-19 år.
– Dette er et stort og enestående forsøk som kan føre til radikale endringer i hvordan ungdom er og kommer til å bli. Lixom skal ta opp ulike tema som interesserer ungdom generelt og minoritetsungdom spesielt og som er nyttig, forklarer han.
Det offentlige rom er lite og lukket for de fleste unge og særlig de med minoritetsbakgrunn. Dette magasinet vil derfor være en viktig stemme fra unge mennesker, i følge Vivekananthan.
– Vi skal lage et magasin for ungdom som setter dagsorden som angår unge lesere og som skaper samfunnsengasjement. Det vil vi gjøre ved å samarbeide med frivillige organisasjoner og med det offentlige innen skole og utdanningssektoren. Vi vil samtidig lage kritiske artikler som er engasjerende, forklarende og opplysende, slik at ungdom lærer å se kritisk på stoff som ungdom får via media, reklame og annen informasjon, sier redaktøren.
Hjemmebakgrunn betyr mye for både majoritets- og minoritetsspråklige elevers faglige prestasjoner i skolen. Blant minoritetsspråklige elever viser det seg imidlertid at økonomiske forhold og tilgang til PC i hjemmet har størst innvirking på skoleprestasjonene, mens foreldrenes utdanning og det kulturelle klimaet i familien har større betydning for majoritetsspråklige ungdommer. En del ungdommer har ikke råd til kjøpe dyre magasiner. Avislesing og generell tilgang til informasjon er lavere blant noen grupper minoritetsungdom og etnisk norske ungdommer som har foreldre med svak økonomi.
– Dessverre har vi ikke likeverdig utdanning for alle. Det er store forskjeller mellom minoritets- og majoritetsspråklige. Gjennomgående kommer minoritetsspråklige, enten de er født og oppvokst i Norge eller har kommet hit senere, dårligere ut enn majoritetsspråklige, både med hensyn til deltakelse i og læringsutbytte av utdanningen. Dette innebærer at det er behov for ekstra innsats for å vekke interessen for lesing, skriving og journalistikk på norsk, forklarer Vivekananthan.
– Rasisme er fortsatt et problem for mange minoritetselever. Rasisme handler ikke bare om hvite barn som mobber mørke, men også om svake elever generelt som blir mobbet. Ungdom med en annen seksuell legning og funksjonshemminger må takle flere utfordringer.
Mens 14 % av videregående elever tar lærlingplass, er det kun 7 % av minoritetsungdom som tar lærlingplass. Det er ikke nytt at innvandrere generelt blir diskriminert på arbeidsmarkedet.
– Den informasjon som ressurssterke foreldre formidler til barna, nåes ikke til ungdom med færre muligheter, påpeker han.
Redaktøren tror magasinet kommer til å bli en suksess nettopp fordi den inkluderer alle.
FAKTA
Fakta om Lixom:
Utrop er navnet på Norges første flerkulturelle avis, som har tatt initiativet til
magasinet Lixom.
Magasinet kommer ut 10 ganger i året. Skoler kan bestille klassesett på
www.utrop.no/abonner
Målet med Lixom er å skape et trygt, flerkulturelt og
samlet demokratisk samfunn.
Belyse ulike problemer ungdom og minoritets-
ungdom ofte møter i det
norske samfunnet.
Lixom skal balansere det negative bildet av ungdom med færre muligheter, det være seg minoritetsungdom, homofile, varierende funksjonsdyktighet osv. gjennom positive rollemodeller.
